Neste år uteksamineres de første masterstudenter fra grunnskolelærerutdanningene. Men winter might be coming for det pågående kvalitetsløftet i norsk skole. En rødgrønn valgseier i høst betyr tilbakeslag for gode tiltak for kvalitet i skolen.
Av Guri Melby, Kunnskaps- og integreringsminister (V) og stortingskandidat for Venstre, Anja Johansen, statssekretær (V) i Kunnskaps- og integreringsdepartementet og stortingskandidat for Venstre
Ei tid tilbake publiserte NRK en sak om Aurora på 19 år. Med en 3er i matte kom hun ikke inn på lærerstudiet selv om snittkarakteren hennes var 4,7. Venstresida brukte saken for å fronte at firerkravet i matematikk må fjernes. Selv sa Aurora at hun ikke la innsats i mattefaget på videregående. Det rødgrønne politikere ikke nevnte er at hun tatt et forkurs, tatt opp matteeksamen, fått karakteren 4, og er klar for lærerutdanninga – og dét er bra!
Døra inn til lærerutdanninga ikke er stengt selv om målet ikke er nådd på første forsøk. I saken om Aurora nevnes det mattekurset som Universitetet i Sørøst-Norge tilbyr elever som har over 4 i snitt, men ikke har 4 i matte. Flere universitet og høyskoler har liknende tilbud. Elever kan også melde seg opp til matteeksamen som privatister.
Selvsagt gjør Auroras historie inntrykk. Flinke folk som drømmer om å arbeide med spesialpedagogikk, er noe norsk skole trenger! Innafor alle felt finnes de som kaver med å nå drømmen sin. Noen venter lenge på lære- eller studieplass, andre må justere kursen sin. Det er ikke uvanlig å forbedre karakterer for å komme inn på drømmestudiet.
Hvor er de rødgrønne partienes angrep på karakternivået for å komme inn på medisinstudiet? Profesjonsstudiet i psykologi? Juss? Hvorfor angriper de alltid kravene til de som skal arbeide som kunnskapsformidlere blant barn og unge? SV kaller det «hinsides enhver fornuft» at studentene må ha middels+ i matematikk for å komme inn på lærerutdanninga.
Venstre mener det er riktig med firekrav i matematikk til dem som ønsker en av de viktigste jobbene i samfunnet. Lærerne skal bidra til at både de elevene som sliter faglig og de som briljerer og trenger ekstra faglige utfordringer får oppfylt sitt potensial. Forenkla sagt gjelder firerkravet den obligatoriske matematikken. Elever med matte som programfag på videregående (mer avansert matte), trenger bare ståkarakter for å komme inn på lærerutdanninga. De som søker seg inn på lærerutdanning i kunst og håndverk, kroppsøving eller andre praktiske eller estetiske fag, kvalifiserer seg med en 3er i matematikk.
Motstanderne av firerkravet påstår at det hindrer motiverte søkere fra studieopptak, men har ikke grunnlag for å hevde at kravet har gitt færre lærerstudenter. Undersøkelser tyder snarere på at kravet bidrar positivt. Etter høye søkertall til lærerutdanningene i 2018 og 2019, gikk tallene ned i 2020 og 2021. Det er bekymringsverdig – og følges opp av regjeringa i rette kanaler. Det er likevel god grunn til å glede seg over at i 2020 var det flere kvalifiserte søkere enn før til grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og flere fikk tilbud om studieplass. Jevnt over møter flere enn tidligere til lærerutdanningene. Færre faller fra og flere fullfører. Da frafallet fra lærerutdanninga var høyere, skyldtes frafallet for manges del at de strøk i matematikk.
Et ofte hørt motargument mot firerkravet er at det er unødvendig dersom man ikke skal undervise i matematikk. Hvordan kan studenten vite hva arbeidshverdagen vil by på i framtida? Hvor mange har ikke blitt satt til vikartimer i all slags fag fordi en kollega er syk? Spesielt gjelder dette grunnskolelærere i distriktet eller ved små skoler. Det er viktig kvalitetssikring at lærere har grunnleggende forståelse for matematikk.
I 2020-21 er det færre elever per lærer i offentlig skoler i Norge enn på noe annet tidspunkt de siste tjue årene. Slike fakta passer ikke inn i rødgrønn elendighetsbeskrivelse, men det betyr noe hver dag rundt i skolene. På samme vis får det reell positiv betydning at flere fullfører lærerutdanninga. Rødgrønne politikere roser heller ikke det historiske løftet på etter- og videreutdanning som skjer under den borgerlige regjeringa. Mer enn 47 000 lærere har foreløpig fått eller får etter- eller videreutdanning; bare i år bruker vi 1,6 mrd. på dette. Venstre er stolt av dette kompetanseløftet og går til valg på å videreføre det.
En stemme til Venstre er en stemme til et skoleparti som hver dag jobber for kvalitet i skolen, for rekruttering til lærerutdanninga og for at vi skal beholde de som er i yrket. Rødgrønn elendighetsbeskrivelse og mål om å senke kravene til lærernes kompetanse vil verken gjøre læreryrket mer attraktivt eller heve lønna til lærerne!
Foto: Oda Scheel/Venstre
