Onsdag kveld hadde jeg og mange andre gleden av å høre koptiske biskop Thomas i Rønvik kirke. Anledningen var utgivelsen av en bok om ham – «Kjærlighetens sirkel», og det var også dette som var overskriften på foredraget hans.
Den koptiske kirken i Egypt regnes som den eldste kristne kirken, og opplever til tider mye forfølgelse og vanskelige kår. Stefanusalliansen, som var arrangør for bokturneen, driver et viktig arbeid i land hvor kristne minoriteter lider. «Den lidende kirken» i verden er i dag relativt stor, og sett i et menneskerettighetsperspektiv, er det ganske alvorlig.
Derfor berørte det oss sterkt å se og høre denne mannen, relativt liten av vekst, prate så glødende om kjærlighet. Som mennesker skapt i Guds bilde er vi alle ment å ha et personlig forhold til Ham, uavhengig av kjønn og status. Gud har ikke bare kjærlighet, Han er kjærlighet. Vi er både skapt til å motta og til å gi videre denne kjærligheten.
Det første er muligens lettere enn det siste.
Kjærlighet er et ganske vidt begrep i dag, og egoet sniker seg lett inn når vi skal definere hva det betyr. Men kjærligheten vi fikk høre om i Rønvik kirke er annerledes. «Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere» (Rom. 5:8). Guds kjærlighet har fokus på andre, den gir og inkluderer, uten garanti for respons.
Biskop Thomas løftet fram betydningen av å bøye seg ned for å løfte andre opp, slik Jesus gjorde i møte med utstøtte og mislikte mennesker. Det koster noe. Hver gang vi møter et medmenneske, bygges det et alter. På dette alteret kan vi velge å legge kjærlighet. Da ledes vi inn i kjærlighetens sirkel – vi mottar og gir videre, og slik fortsetter det.
Det er en vakker teori, og for noen kan muligens biskopen gli inn i markedet av selvutnevnte guruer som finnes i dag. Det er bare det at det ikke er teori, men testet og levd liv. Noen ganger ser det alt annet enn vakkert ut. For eksempel når man i et kaos av død og blod må plukke opp restene etter familiemedlemmene sine etter at kirken ble rammet av en bombe. Hva skal man si om mennesker som gjennomgår slikt og likevel velger å tilgi?
En hemmelighet er i følge biskop Thomas at informasjon alene om denne kjærligheten ikke er nok. Det du får vite, må «gifte seg» med sjelen. Da blir kjærligheten en kilde å leve ut i fra.
Å forklare kjærlighet kan dessuten bli som å forklare smaken av vann. Det er nesten umulig – du må rett og slett smake selv for å finne det ut.
Det finnes ikke noe mektigere våpen enn å si «Jeg velger å elske deg uansett hvem du er og hva du har gjort mot meg». Derfor var det helt sant som en bemerket etter at arrangementet var over: Det var en stor mann vi hørte i kveld.
(Foto: Stefanusalliansen)