De store velferdsyrkene i offentlig sektor med krav om høyere utdanning kommer dårligst ut i lønn når en ser hele yrkeslivet under ett. Det viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som ble publisert i dag. – Ikke overraskende, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
Som hovedregel lønner det seg å ta høyere utdanning ut over videregående opplæring, men dette gjelder altså ikke for store grupper i offentlig sektor.
Utdanningene som får en beregnet lavere livsløpsinntekt sammenlignet med de som bare har fullført videregående skole er: barnehagelærere, ergoterapeuter, tannpleiere, grunnskolelærere, adjunkter, sykepleiere, radiografer, bibliotekarer og sykepleiere.
– Mange av disse yrkene er det stor mangel på og stort frafall fra. Det er heller ikke populære studieretninger for unge. De siste årenes nedgang i søkere til spesielt lærer- og sykepleierutdanningene klarer vi ikke endre om vi ikke også snur lønnsstatistikken til disses fordel. Utdanning må lønne seg langt bedre, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
Barnehagelærerutdanningen er en av gruppene som kommer dårligst ut. De som har videregående skole som høyeste fullførte utdanning, tjener mer gjennom karrieren enn dem med barnehagelærerutdanning. Barnehagelærerutdanningen er en treårig høyskoleutdanning (bachelor) og gir en livsløpsinntekt på 17,8 millioner kroner. Gruppen med videregående opplæring som høyeste fullførte utdanning tjener 20,7 millioner gjennom yrkeslivet.
– Dette er ikke overraskende tall – verken for oss eller myndighetene. Hvis vi vil ha en velfungerende velferdsstat for folk og næringsliv, er det viktig at unge søker seg til disse yrkene og trives i dem. Det er på høy tid å gjøre grep som gjør yrkene mer attraktive lønnsmessig, sier Lied.
SSB-rapporten viser at om du tar en lengre høyere utdanning, får du som regel en høyere livslønnsinntekt enn de som ikke har utdanning. Men forskjellene er store. Utdanner du deg til lege, kan du regne med å få over 80 prosent høyere livsløpsinntekt enn gruppen med fullført videregående opplæring.
