Årets elever på 8. trinn presterer svakere i lesing og regning sammenlignet med i 2022. I engelsk er det en liten, men positiv endring. 5. trinn gjør det noe svakere i lesing, mens prestasjonene endrer seg lite i regning og engelsk. Det viser resultatene fra årets nasjonale prøver.
Høsten 2023 gjennomførte omtrent 124 000 elever på ungdomstrinnet og 57 000 elever på 5. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk.
Årets 8. klassinger presterer i overkant av ett skalapoeng svakere enn fjorårets kull i både lesing og regning. I engelsk er det en liten positiv endring. Resultatene viser at det i år er flere elever som presterer på de to laveste mestringsnivåene i både lesing og regning enn i fjor. For 5. trinn er den en liten nedgang i lesing, sammenlignet med fjorårets kull, mens det kun er små endringer i både regning og engelsk.
– Vi vil følge med på om nedgangen vi ser i årets prøver kan indikere en negativ trend, eller om dette er en normal variasjon. Vi har et spesielt blikk på utviklingen som viser at flere elever ligger på de laveste mestringsnivåene. Det betyr i praksis at det er stadig flere elever som mangler grunnleggende ferdigheter som trengs for å mestre videre skolegang og samfunnsliv. Det sier divisjonsdirektør for læring og vurdering Marthe Akselsen i Udir.
Hun understreker at formålet med nasjonale prøver er å følge med på elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter. Sammen med annen informasjon, er resultatene et viktig verktøy for lærernes underveisvurdering og skal også brukes av skolen og kommunen i deres kvalitetsutvikling. Samtidig gir tallene på nasjonalt nivå et bilde på utvikling av elevenes ferdigheter over tid.
– Det er store lokale forskjeller i resultatene og vi skal derfor være forsiktig med å tolke relativt små endringer i de nasjonale resultatene. Men det er viktig at vi følger med på utviklingen videre, sammen med informasjon fra andre undersøkelser og forskning, sier Akselsen.
I 5. klasse presterer guttene i snitt tre skalapoeng høyere enn jentene i regning, mens i lesing presterer guttene i gjennomsnitt 1,6 poeng lavere enn jentene. I engelsk ligger guttene 0,9 skalapoeng foran jentene.
På ungdomstrinnet får jentene i snitt i 2,4 skalapoeng mer enn guttene i lesing, mens guttene presterer i snitt 2,9 skalapoeng mer enn jentene i regning. I engelsk er det ingen forskjell mellom gutter og jenter.
Andelen elever på 8. trinn som ligger på de to laveste mestringsnivåene i lesing og regning øker med 5 prosentpoeng fra i fjor på begge prøvene. Det utgjør i overkant av 3000 elever. For 5. trinn endrer fordelingen av elever på de tre mestringsnivåene seg lite sammenlignet med 2022.
Andelen elever på høyeste mestringsnivå varierer mye mellom fylkene. Det er særlig Oslo som skiller seg ut med en betydelig høyere andel elever på høyeste mestringsnivå.
For ungdomstrinnet presterer 17 prosent av elevene I Oslo på høyeste mestringsnivå i lesing, mens andelen i de andre fylkene ligger mellom 6 og 9 prosent. På 5. trinn presterer 36 prosent av elevene i Oslo på det høyeste mestringsnivået i lesing. Oslo har også færrest elever på laveste mestringsnivå på alle prøvene i 5. klasse.
