Vi vet ikke hva professor Thorolf Rafto ville ha sagt om tildelingen av årets Raftopris til den palestinsk-arabiske organisasjonen Defence for Children International.
Av: dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme.
Han satte seg internasjonalt i respekt for sin utrettelige innsats for menneskerettigheter under kommunistiske diktaturer. Når prisen i år utdeles til en organisasjon som dokumentert yter støtte til å muliggjøre grove krigsforbrytelser, tror vi han ville hatt betenkeligheter.
Det er to år siden den israelske regjering informerte bl.a. den norske og andre europeiske regjeringer, samt EU og USA om at bistandsmidler som med en humanitær begrunnelse ble bevilget til seks palestinsk-arabiske såkalte frivillige organisasjoner, var blitt videreformidlet til organisasjonen Folkefronten for frigjøring av Palestina, som er erklært som terror-organisasjon både i Europa og Amerika. Dette var ikke første gangen norske myndigheter mottok informasjon om at humanitær bistand endte opp som støtte til terrorister.
Året før Regjeringen fikk den offisielle informasjonen om saken, var Utenriksdepartementet orientert om forholdet, noe som ledet til en interpellasjon i Stortinget hvor utviklingsministeren avviste informasjonen som «løse påstander.» Også da Regjeringen ble orientert direkte fra den israelske regjeringen valgte den å avvise informasjonen. Den bakenforliggende årsaken til avvisningen er at Norge har forpliktet seg til å bekjempe terrorfinansiering og velger derfor av politiske grunner å distansere seg fra slik informasjon. Detaljerte og godt dokumenterte rapporter om terrorfinansiering som kanaliseres gjennom tilskudd til «humanitære» frivillige organisasjoner gir imidlertid et klart og troverdig bilde av denne trafikken.
Norske myndigheter, så vel som Raftostiftelsens ledelse, har i lang tid hatt detaljert og omfattende dokumentasjon om de frivillige organisasjonenes tilknytning til terrororganisasjonen PFLP. De har ingen saklig grunn til å avvise informasjonen som til dels bygger på åpne kilder fra PFLP selv. Det fremstår derfor som overraskende at Raftostiftelsen mot den bakgrunnen nå velger å gi en høyt rangert pris som er dedikert til vern om menneskerettigheter til en organisasjon som de har grunn til å vite er tilknyttet terror mot sivilbefolkningen i Israel.
Foruten å kjenne til denne forbindelsen, er de også kjent med at de terrorerklærte frivillige organisasjonene på en kynisk måte utnytter barn i sin krigføring mot det israelske militære forsvaret. De terror-tilknyttede organisasjonene forsyner dessuten, mot betaling i form av bistandsmidler, FN, EU og vestlige myndigheter med de påstandene om israelske overgrep som Vesten i sine resolusjoner dernest anklager Israel for å begå. De inngår i den løgnindustrien som omgir den jødiske staten og som ikke minst europeiske myndigheter bistår med store pengebeløp, og som Raftostiftelsen nå har gjort seg til en del av.
Som vi har skrevet tidligere, kommer dobbeltmoralen på norsk side særlig godt til syne i det faktum at våre bevilgende myndigheter vet om alt dette, samtidig som de opplever seg politisk avskåret fra å innrømme sin dobbeltmoral fordi en slik innrømmelse også ville innebære erkjennelse av medskyldighet i terrororganisasjonenes krigsforbrytelser. Medvirkning til finansiering av terror er i strid med Norges forpliktelser etter folkeretten. Det tør ikke politikere innrømme at de er med på. De velger heller å fortsette med denne “humanitære bistanden” samtidig som de fornekter at de med dette medvirker til drap på israelske sivile.
Det er mot denne bakgrunnen vi må se alvoret i at en respektert institusjon som Raftostiftelsen velger å engasjere seg i en pågående politisk terrorkrig mot det israelske sivilsamfunnet. Vi finner ikke en mer sannsynlig forklaring på denne skandalen enn at den offentlig finansierte Raftostiftelsen har valgt å støtte opp om pressede myndigheter ved å «legitimere» deres terrorfinansiering på denne måten.
PFLP og dens ytre nettverk av «humanitære» frivillige organisasjoner er ansvarlig, ikke bare for utallige terrorangrep mot israelske sivile, men også, i likket med andre palestinsk-arabiske grupper, for å lære opp og utnytte barnesoldater i sin krigføring. Dette er i folkeretten ansett for å være krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Det er slike formål Raftostiftelsen i år har valgt å gi sin pris til. At de sper på denne ugjerningen med en løgnaktig påstand om at Israel begår «apartheid,» bare avslører at de mangler et saklig og sannferdig grunnlag for årets prisutdeling.
