100 måneder med temperatur over normalen på Svalbard

svalbard

Mars blir den hundrede måneden på rad med temperatur over normalen. – Det er unikt og viser hvor raskt klimaendringene skjer i Arktis, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt (MET).

Observasjoner på Svalbard lufthavn viser at temperaturen i gjennomsnitt har steget med 5,6 grader siden 1961. Til sammenlikning har temperaturen på Blindern i Oslo steget med 2 grader i samme periode. Globalt har den steget med 0,9 grader.

Selv om måneden har vært forholdsvis kald vil mars etter alt å dømme føye seg inn i rekken av høye månedstemperaturer, ifølge meteorologene. Dette er basert på værprognoser for temperaturen resten av måneden.

Ingen andre steder på kloden skjer oppvarmingen raskere enn i Svalbard-regionen. Siden 1961 har temperaturøkningen vært om lag tre ganger høyere enn i Oslo, og hele seks ganger høyere enn den globale temperaturøkningen.

– Enkelte måneder har temperaturen i området rundt Longyearbyen vært hele 12-14 grader over normalen. Mange husker tørkesommeren på Østlandet i fjor, og til sammenlikning lå temperaturen da “bare” 3,2 grader over normalen på Blindern, sier Isaksen.

Normalperioden vi sammenlikner med er 1961-1990. Hvis de globale klimagassutslippene fortsetter å øke som i dag, vil den årlige gjennomsnittstemperaturen på Svalbard passere null grader innen slutten av århundret.

Innbyggerne i Longyearbyen opplever klimaendringene på kroppen. Permafrosten, som en gang ga et stabilt grunnlag for å bygge hus og veier, varmes opp og har begynt å tine og bidrar til at utsatte bygg og infrastruktur begynner å vakle. Nye hus må bygges på en annen måte. Kraftig regnvær i vinterhalvåret blir stadig vanligere, såkalt “vinterregn” som tidligere kom som snø. Isfjorden lever ikke lengre opp til navnet sitt, med flere isfrie vintre de ti siste årene. Kysten eroderes og både hytter og gravsteder som tidligere lå i trygg avstand til havet må flyttes for å reddes fra vannmassene.

Klimaendringene påvirker også skredfaren. Det øverste jordlaget i bakken som tiner og fryser hver sommer over permafrosten kaller vi det aktive laget. Så lenge temperaturen i dette laget ikke endrer seg, beskytter det permafrosten under fra å tine. Det er avgjørende for å bevare stabiliteten i skråninger.

– Den kraftige temperaturøkningen vi nå ser på Svalbard øker dybden på det aktive laget. Sammen med høyere temperatur i selve permafrosten fører det til større ustabilitet i fjellskråningene i og rundt Longyearbyen. Det er derfor veldig viktig å overvåke temperaturen i permafrosten, sier Isaksen, som er ekspert på permafrost.

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Ranaposten.no publiserer aktuelle saker og nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.