Passio Olavi er en av Norges tre eldste bøker, og består av underholdende mirakelfortellinger med St. Olav som hovedperson.
Redaktøren bak tekstsamlinga var den trønderske erkebiskop Øystein som på 1170-tallet ønsket å skape blest om St. Olav og det ferske erkebispesetet Nidaros. Passio Olavi foreligger nå i ny oversettelse fra latin utsmykket av Håkon Gullvågs tapte reisealter.
I et samarbeid mellom Museumsforlaget og Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider foreligger boka nå for første gang på bokmål, oversett av Lene Dåvøy. Originalen og de fleste kopiene av skriftet ble borte under reformasjonen. Første utgave oversatt til norsk var basert på et manuskript fra Oxford, og ble utgitt på nynorsk til det store Olavs-jubileet i 1930. Denne utgaven er derimot basert på alle kjente manuskript og inneholder derfor flere mirakler enn 1930-utgaven.
Håkon Gullvåg har stilt dokumentasjon av reisealteret St. Olav (2015) til disposisjon som omslag og illustrasjon til boka. Verket St. Olav (2015) er tredelt. Midtpartiets portrett av helgenkongen er brukt som innledning til miraklene, mens yte høyre og venstre del, dvs. sidealterene, omfavner omslagets for og bakside. Reisealteret St. Olav ble satt opp i Nidarosdomen i april 2015 før det ble båret av pilegrimer hele veien til Roma. Der ble det imidlertid stjålet. Reisealteret er ennå ikke kommet til rette, og i dag finnes bare fotografier av det.
Passio Olavi er en viktig del av den første norske litteraturen, og gjennom den får vi et gløtt inn i livene til mange vanlige mennesker som ellers er ukjent for oss. Ingen annen helgen har satt slike spor etter seg i norsk natur og folkeliv.
