Ny rapport: Slik er det digitale skole-Norge

cv mal

Positive lærere, variert og dagsaktuell undervisning og økt læringsutbytte, men liten grad av koordinering og fragmentert forskning. Slik står det til med digitaliseringen i norsk skole.

Det konkluderer skoleforskere fra tre norske forskningsinstitusjoner.

Digitalisering i grunnskolen har blitt mer sammensatt og uoversiktlig. De siste ti til femten årene har stadig nye, digitale elementer sivet inn i skolen: infrastruktur og tilgang til digitale enheter, digitale læremidler, digital kompetanse, digital dannelse og algoritmisk tenkning. For å nevne noe.

For ett år siden initierte derfor Utdanningsdirektoratet et prosjekt som forskere ved Kunnskapssenteret i Stavanger, Høgskulen i Volda og Universitetet i Oslo fikk; å lage en oversikt over digitaliseringen i norsk grunnskole (GrunnDig).

GrunnDig-rapporten, som ble publisert 14. desember, viser blant annet at lærerne er positive til digitalisering, og at en av tre lærere synes de har god digital kompetanse.

Men den avdekker også store kunnskapshull om digitalisering skolen. Vi vet lite om effekter av ulike former for teknologibruk i ulike faglige kontekster, og vi har lite innsikt i teknologiens rolle i den pedagogiske praksis og vurdering.

Les også:  Nye retningslinjer for særlig farlig skolevei i Rana

– Dagens situasjon er preget av fragmentert forskningsinnsats og liten grad av koordinering. Dette er uheldig, og kan hindre at vi kommer videre i kunnskapsutviklingen, sier professor Ola Erstad ved Institutt for pedagogikk og GrunnDig-prosjektets nestleder.

– Lærernes faglige, didaktiske og pedagogiske arbeid har aldri vært viktigere sier professor Elaine Munthe, senterleder ved Kunnskapssenter for utdanning og prosjektleder for GrunnDig. 

– Derfor er det bekymringsfullt at det i norsk sammenheng mangler en grunnleggende innsikt om den pedagogiske praksis og bruk av digitale enheter, i ulike fag og på ulike nivå i skolen, sier Munthe.

Forskerne har gått gjennom 32 politiske norske dokumenter, 262 internasjonale vitenskapelige forskningsoversikter som dekker mer enn 8000 enkeltstudier, og gjennomført en spørreundersøkelse blant mer enn 2600 deltakere.  

Les også:  Kaldt på kontoret? Be sjefen gjøre dette!

Den internasjonale forskningsgjennomgangen viser blant annet at undervisning med digitale verktøy gir moderate positive læringseffekter i realfag, språkfag og grunnleggende lese- og skriveopplæring. 

Digitale verktøy viser seg å øke mulighetene for øvelse, tilpassing og tilgang på autentiske språksituasjoner som kan støtte individuell læring. Arbeid med digitale verktøy kan hjelpe elevene til å se sammenhenger mellom kunnskapsområder og dermed gi dypere innsikt.

Flere studier viser at det er utfordrende å integrere digital teknologi og at det krever mye å realisere teknologiens potensiale. 

Elever synes læringsarbeidet blir mer interessant med digitale hjelpemidler, men opplever også tekniske og fysiske utfordringer og at skjermen kan ha negativ innvirkning på kommunikasjon og interaksjon i klasserommet.  

Læreren har stor betydning for tilretteleggingen av læringsprosessene med digital teknologi, men få studier gir beskrivelser på hvordan dette kan gjøres. 

Den nasjonale spørreundersøkelsen viser at de fleste lærere er positive til digitalisering i grunnopplæring, og ser den positive nytteverdien av digital teknologi. 

Les også:  38,3 millioner kroner i bredbåndsmidler til Helgeland

Få lærere mener at teknologien kommer i veien for god læring, men mange opplever at teknologien kan være forstyrrende på undervisningen. Hele åtte av ti lærere mener undervisningen deres blir både mer variert, dagsaktuell og tilpasset hver enkelt elev når de kan bruke digitale ressurser og verktøy.   

– Variasjon og tilpasset undervisning er noe vi har kjent til lenge, men nå viser svarene i denne undersøkelsen at flertallet blant lærere som mener dette er større enn vi trodde, sier professor Øystein Gilje ved enheten FIKS ved Universitetet i Oslo.  

Et mindretall av lærerne søker kunnskap om bruk av digitale ressurser på eget initiativ, og mange ser helst at kollegaer prøver ut nye digitale verktøy først.  Et flertall av lærerne ønsker flere papirbaserte læremidler i tillegg til digitale. 

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Ranaposten.no publiserer aktuelle saker og nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.