Meteorologisk institutt: Nytt instrument måler luftkvalitet

Meteorologisk institutt

Har du noen gang lurt på hva som skjuler seg i luften vi puster inn? Meteorologisk institutt utvider sin atmosfæriske overvåkning av klima og luftforurensing!

11. april avduket vi solfotometeret installert på taket av hovedkontoret vårt på Blindern i Oslo. Solfotometeret er ett av totalt tre i Norge. Installasjonen ble utført av Michael Schulz og Augustin Mortier, som begge tilhører forskningsseksjonen for klimamodellering og luftforurensing. 

Instrumentene på taket kan sammen bidra til verdifull informasjon om en rekke atmosfæriske fenomener, blant annet 

  • luftforurensing 
  • klimaendringer 
  • atmosfæriske dynamikker 
  • skyformasjon 

Ved å studere disse fenomenene kan vi bedre forutsi og dempe virkningene luftpartikler har på miljøet og menneskelig helse.

– Dette er en viktig dag for både instituttet og avdeling for klimamodellering og luftforurensning, som har ledende ekspertise på aerosoler. Solfotometeret er en viktig del av klimaarbeidet og arbeidet med luftkvalitet. God modellering krever gode observasjoner, sa Lars-Anders Breivik, direktør for forskning og utvikling på MET under åpningen. 

Han takket alle som har involvert fra instituttet, og kollegaene i NILU for godt samarbeid gjennom ACTRIS-prosjektet. Seniorforsker Catrine Lund Myhre fra NILU er leder for ACTRIS i Norge og gratulerte med det nye instrumentet, som altså er det tredje i Norge.

Mer eller mindre skyfri himmel var en forutsetning da det nye instrumentet skulle installeres. Ironisk nok lå skylaget tungt under selve åpningen. 

Solfotometeret måler intensiteten av solstråler ved forskjellige bølgelengder. Ved å analysere mengden lys som absorberes eller spres av atmosfæren ved forskjellige bølgelengder, kan forskere estimere konsentrasjonen og størrelsesfordelingen av aerosolpartikler i luften. 

Men hva er egentlig partikler i atmosfæren? Aerosoler er små partikler eller væskedråper som svever i luften. De kan være både naturlige og menneskeskapte, og kan stamme fra for eksempel vulkanutbrudd, skogbranner, støv eller utslipp fra kjøretøy og fabrikker. 

For å få et fullstendig bilde av atmosfæren bruker solfotometeret vanligvis flere forskjellige bølgelengder, alt fra ultrafiolett til nær-infrarødt. Mortier forklarer det slik: 

– Vi måler det som kalles optisk dybde, altså atmosfærens gjennomsiktighet. Dess flere partikler som forekommer i atmosfæren, dess tettere blir den, noe som gjør at vi mottar mindre sol.

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Ranaposten.no publiserer aktuelle saker og nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.