LESERINNLEGG: Nordlandsindustrien og det grønne skiftet

bodø havn småbåthavna

Verden, Norge og Nordland har startet det grønne skiftet. I Nordland har vi 23 fergesamband, 20 hurtigbåtsamband, 440 busser som årlig kjører en distanse tilsvarende 13 ganger rundt jorda, i tillegg til en stor mengde fly og helikoptre. Fellestrekk innen alle områdene er at det kommer stadig økte miljøkrav fra både internasjonal og nasjonal politikk som tvinger frem nye alternative løsninger for å nå globale mål om reduserte utslipp.

Av Bent-Joacim Bentzen, fylkesråd for transport og infrastruktur

Elektrifisering av kollektivsektoren er kostbart, men det kommer til å bli enda mer kostbart å kjøre på diesel i fremtiden, med de økte kravene som kommer. Regjeringen Solberg har i klimameldingen blant annet sagt at det skal stilles krav om at alle hurtigbåt og fergeanbud fra henholdsvis 2027 og 2025 skal være null- og lavutslipp. Jeg er enig i miljømålene – men har vært uenig i måten de legger føringene for miljøkravet, fordi belastningen flyttes over på Nordlendingen og ikke staten, som har den økonomiske tyngden til å ta grepene.  

Les også:  Kjerringråd fortsatt utbredt i Nordland: Dette gjør du om du blir solbrent

Skal Nordland fylkeskommune dekke utgiftene, må vi kunne nå målene i vårt eget tempo. Nettopp for å sikre at det ikke går ut over tjenestetilbudet. Staten kompenserer noe, men de dekker ikke de hele kostandene. Allikevel kommer disse kravene, som vi må forholde oss til. Det kommer til å bli krevende for en allerede trang nordlandsøkonomi. Vi skal gjøre tiltak for å nå målene, et steg av gangen, med en konservativ holdning, som gir forutsigbare tilbud, men uten prisøkning. Det er hva Nordlendingen ønsker og trenger. 

Nordland har på den andre siden mange fortrinn som vi gjerne kunne snakket oftere om i denne sammenhengen. Det være seg battericellefabrikk i Rana, hydrogenproduksjon i Glomfjord og Narvik, eller biogass på Sømna. Dette er nordnorsk innovasjon og industri som nå slår seg opp, og som er høyaktuelle når vi snakker grønt skifte.  

Les også:  Fikk 150 000 i bot for forsøpling og brenning av næringsavfall

Jeg er opptatt av at vi i samme åndedrag som det grønne skiftet snakker om den nordnorske innovasjonen og industrien. Jeg ønsker at fylkeskommunen skal kunne bidra til å styrke Nordlands industri gjennom det grønne skiftet. Det vil skape forutsigbarhet for nye bedrifter, nye arbeidsplasser og et mer attraktivt Nordlandssamfunn. Kort og godt: Når Nordland går over på grønn teknologi, skal vi forsøkte å knytte det tett på nordnorsk industri. 

Vi er nå i gang med rullering av regional transportplan i Nordland. Dette er den overordnede strategiske planen for transportsystemer i fylket vårt, både statlige og fylkeskommunale. I dette arbeidet vil vi utarbeide en konkret plan på hvordan vi skal nå målene knyttet til det grønne skiftet. Bruk av ny teknologi medfører risiko, og risiko koster penger. Derfor må vi ha tre tanker i hodet samtidig. Nordnorsk industri, det grønne skiftet, samt et forutsigbart og et rimelig tjenestetilbud. 

Les også:  Klart for byggestart av pilotfabrikk i Mo i Rana

Det er ikke prisgitt at alle fylkeskommunale transportmidler skal være elektriske. Jeg mener vi må se på den nordnorske industrien og se på hvordan vi kan tilpasse fylkeskommunale transportformer etter Nordlands fortrinn. På den måten vil vi bygge industri og teknologi, samtidig som vi når målene våre. Vi ser at staten skal over på hydrogen på sine ferger, dette hydrogenet bør komme fra Nordland. Hvis ikke så er mye av poenget borte. Og så må vi høste erfaringer av utviklingen. Vi må se på om vi kan utnytte biogass på Sømna eller bidra til å styrke battericellefabrikken i Rana gjennom at vi selv tar en aktiv del i det grønne skiftet.  

Slik tar vi hele Nordland i bruk – og bygger et Nordland for fremtiden.

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Ranaposten.no publiserer aktuelle saker og nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.