Kirkens SOS har besvart 2885 samtaler mellom palmesøndag og påskeaften. Det som skiller seg mest ut er at flere av samtalene handler om ensomhet.
– Årsaken til dette er sammensatt, sier kommunikasjonsleder Monica Csango i Kirkens SOS. Det kan både være et etterslep fra pandemien hvor mange ikke har klart å komme i gjenge igjen etter lange perioder med isolasjon. Og det kan være det at påsken er en vanskelig høytid: Det er flere fridager enn det er rundt julehøytiden. Dessuten kan det voldsomme trykket av bilder i sosiale medier øke følelsen av utenforskap.
Tallene gjelder for alle Kirkens SOS’ krisetjenester, på telefon, melding og chat, fra palmesøndag til påskeaften. Hver dag i påskeuken har vi besvart rundt 420 samtaler og dette er noe høyere enn i fjor.
– Det er mange ulike temaer som opptar folk som tar kontakt med oss, det kan være psykiske helseutfordringer, relasjonsproblemer og bekymringer knyttet til den pågående krigen. Men de som peker seg ut er at folk føler seg ensomme og alene.
– Det finnes folk som tar kontakt Kirkens SOS som faktisk ikke har noen andre å snakke med. Hos oss vil de finne dyktige frivillige som kan være et empatisk medmenneske. Som kan lytte. Dette gir krefter til folk som sliter.
– Å være ensom er kanskje litt skambelagt, sier Monica Csango. Problemet med ensomhet er jo det at det ikke er en synlig diagnose. Men det er like fullt en ekte følelse. Ensomhet gjør at folk føler seg avsondret og isolert og dette er følelser det er vanskelig å snakke om. Det er lett å forstå at dette er et vanskelig tema.
Til neste påske kan folk kanskje gjøre det som mange er flinke til å gjøre i julen: Invitere folk på et par dager på hytta eller på et påskemåltid. Dette kan nok avhjelpe følelsen av ensomhet som mange går og bærer på, avslutter Csango.
