Nye ingredienser i laksefôr

laks

Produsenter av norsk laksefôr har begynt å ta i bruk helt nye ingredienser, viser rapport om forråvarer til laks og ørret.

For femte gang siden 2010 har Nofima laget oversikt over ingredienser brukt i norsk laksefôr. Dokumentasjonen er basert på fôr i 2020 fra de fire største fôrselskapene. Den viser at sammensetning av fôr til norsk oppdrettslaks er omtrent som ved forrige rapport i 2016. Det samme gjelder laksens utnyttelse av fôret. Det har vært en liten volumøkning av både fôr og oppdrettslaks.

Men det er én liten og viktig endring.

− Det er at vi ser noe bruk av nye ingredienser som insektmel, encelleprotein, fermenterte produkt og mikroalger, sier Aas.

Aas er forsker i fôr og ernæring i Nofima, og er hovedforfatter bak den ferske rapporten om utnyttelsen av fôrressurser i norsk oppdrett av laks. Denne rapporten ble laget med data i 2020, og er en oppdatering av tilsvarende rapport fra 2016.

− Rapporten gir et grunnlag for beslutningstagere om hvordan vi kan bruke ressursene og forvalte de på best mulig måte, sier Aas.

Les også:  Ansatte med ferie til overs? Det kan bli dyrt!

I denne siste rapporten ble nye fôringredienser som insektmel, encelleprotein, fermenterte produkter og mikroalger tatt med. Disse utgjorde en liten andel, kun 0,4 prosent av det totale volum i laksefôr, eller 8000 tonn totalt. I 2020 ble det totalt brukt 1,98 millioner tonn ingredienser og det ble produsert 1,47 millioner tonn laks og 0,9 millioner tonn regnbueørret.

Lite norsk
Regjeringen satte seg som mål i Hurdalsplattformen at mer av laksefôret skal produseres på norske ressurser, og at alt fôr skal være fra bærekraftige kilder. Denne rapporten fra Nofima gir indikasjoner om hvordan fiskefôret ligger an fra start.

– Fôr er den største kilden til klimagassutslipp i havbruksnæringa. Det er derfor avgjørende at flere produsenter tar i bruk nye, bærekraftige råvarer. De neste årene må vi se en kraftig økning i bruk av bærekraftige råvarer produsert i Norge. Dette kan legge grunnlaget for et nytt industrieventyr langs kysten, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Les også:  Ansatte med ferie til overs? Det kan bli dyrt!

8 prosent av ingrediensene til fiskefôret i 2020 var produsert i Norge, 92 % var importert. Norge leverte utelukkende fiskeoljer og fiskemel til fôret, så nye ingredienser som insektmel var per 2020 altså ikke produsert i Norge.

– Regjeringen har et mål om at alt fôr til havbruk skal komme fra bærekraftige kilder innen 2030, og slik skal vi skape en ny industri i Norge. Dersom vi skal lykkes med å finne de beste og mest effektive løsningene må næring, forskning og politikk spille på lag, sier Skjæran.

Nofimas rapport vurderer ikke om ingrediensene er bærekraftige. Men forskerne har undersøkt sertifiseringer. Størstedelen av marine råvarer er sertifisert under ulike ordninger, og alt soyaproteinkonsentrat var sertifisert som ikke genmodifisert.

Forskerne har også dokumentert opprinnelsesland eller område for tilnærmet alle ingredienser. Rapporten viser at drøyt 10 prosent av disse ingrediensene kom fra Russland i 2020.

Norge har en produksjon av regnbueørret som tilsvarer 6 prosent av lakseproduksjonen. Ressursutnyttelsen i produksjonen av ørret er redegjort for første gang. Rapporten viser at det ikke er nevneverdige forskjeller i utnyttelse mellom de to artene.

Les også:  Ansatte med ferie til overs? Det kan bli dyrt!

Laksefôr i 2020 besto av rundt 12 prosent fiskemel, 10 prosent fiskeolje, 41 prosent vegetabilske proteinkilder, 20 prosent vegetabilske oljer, 13 prosent karbohydratkilder og 4 prosent mikroingredienser.

I tillegg var det brukt 0,4 prosent nye ingredienser som insektmel og mikroalger.

Bente Torstensen, tidligere forsker i fiskeernæring og nå leder for divisjon akvakultur i Nofima, mener dette er svært lovende tross det lave tallet. Det er smått i prosent, men det utgjør mer enn åtte tusen tonn nye ingredienser.

– Det er enorme volum som skal til av en ingrediens for å utgjøre en stor andel i laksefôr. Det er kjempekrevende å utvikle en ny ingrediens i stor skala, men det er i gang. Vi heier på store og små produsenter som satser og tør, for det avgjør hvor mye og hvor fort laksens matfat endres, sier Torstensen.

Forskningen finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Ranaposten.no publiserer aktuelle saker og nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.