Grensehandelen økte med 9,6 prosent de siste 12 månedene. Nordmenn handlet for svimlende 16,6 milliarder kroner i perioden. Det er omtrent 1,5 milliarder kroner mer enn i forrige firekvartalsperiode. Nordmenn dro også på flere grensehandelsturer.
Det viser nye tall fra SSBs grensehandelstatistikk. I perioden 3. kvartal 2018 til og med 2. kvartal 2019 ble det gjennomført 9,2 millioner dagsturer, som er en økning på omtrent 14 prosent i forhold til den forrige firekvartalersperioden.
– Selv om rekordøkningen i grensehandelen er dystre tall for norsk mat og- drikkeproduksjon, ligger det en mulighet for å hente vesentlige inntekter til staten ved å lukke denne rekordstore handelslekkasjen og hente grensehandelen hjem. Bare momsinntektene av det nordmenn handlet for i Sverige siste 12 måneder ville gitt staten en inntekt på minst 2,5 milliarder kroner, sier administrerende direktør i NHO Mat og Drikke Petter Haas Brubakk.
Det høye norske avgiftstrykket gjør produksjon og salg av mat- og drikke i Norge vesentlig dyrere enn i Sverige. Det medfører en uholdbar konkurranseulempe for norske mat- og drikkeprodusenter. Økningen i særavgiftene på alkoholfrie drikkevarer har allerede forsterket konkurranseulempen dramatisk for en stor del av norsk mat- og drikkenæring.
– Den sterke økningen i grensehandelen siste 12 måneder, bør derfor være et tydelig signal til regjeringen om å reversere avgiftsøkningene på alkoholfrie drikkevarer i statsbudsjettet for 2020 og legge diskusjonen om økt matmoms død. Høyere moms på mat og drikke i Norge vil virke direkte drivende på den allerede skyhøye grensehandel.
– Nivået på handelslekkasjen til Sverige er nå så stor at det gir negative strukturelle og langsiktige virkninger for mat- og drikkenæringen i Norge, og krever rask handling fra norske myndigheter, sier Brubakk.
– Det er av stor betydning at regjeringens varslede grensehandelsbarometer lanseres så raskt som mulig. Et slikt barometer vil bidra til å øke kunnskapen om årsakene, driverne og konsekvensene av grensehandelen. Det vil legge til rette for en kunnskapsbasert politikkutforming som kan snu utviklingen. Både produktavgifter og matmomsen må tilpasses mat- og drikkenæringens internasjonale konkurransesituasjon, og NHO Mat og Drikke har forventninger til at regjeringen adresserer dette i statsbudsjettet for 2020.
