Ammunisjon som ligger igjen i norsk natur utgjør en stadig større trussel mot samfunnssikkerheten. Det er tidskritisk å få på plass en nasjonal strategi for å håndtere disse eksplosivene, ifølge en ny doktoravhandling fra Universitetet i Stavanger.
Granater, miner og annen ammunisjon som ligger igjen etter krigshandlinger er et økende problem internasjonalt. Men selv i fredelige Norge finnes det flere hundre tusen tonn ammunisjon som ligger spredt i naturen, i innsjøer og langs kysten.
Forskning viser at dette representerer en risiko ikke bare ved at ammunisjonen kan eksplodere utilsiktet, men også ved at den inneholder store mengder giftige og kreftfremkallende stoffer som forurenser jord og vann, og som påvirker biologisk liv.
Det finnes imidlertid ingen komplett oversikt over hvor mye ammunisjon som befinner seg i norsk natur, hva slags typer det er eller nøyaktig hvor det befinner seg. En ny doktoravhandling skrevet av Geir P. Novik, oberstløytnant og senior stabsoffiser i Forsvarsdepartementet, slår fast at Norge heller ikke har noen overordnet strategi for å møte denne risikoen.
– Konsekvensen er at vi har en stadig økende trussel mot samfunnssikkerheten, uten at det foreligger noen overordnede planverk for å utarbeide eller iverksette risikoreduserende tiltak, sier han.
Gjennom litteraturstudier, intervjuer og feltarbeid samlet Novik inn informasjon som dannet grunnlaget for nærmere analyser. Videre ble det samlet inn prøver fra over hundre eksplosive objekter lokalisert i norsk natur. Disse ble så analysert ved Forsvarets Forskningsinstitutts laboratorier, hvor stoffenes egenskaper ble undersøkt.
Undersøkelsene avdekket at eksplosiver i ammunisjon som har ligget i vann eller i naturen i over åtti år, ofte er like funksjonell som da den ble produsert. Noen eksplosiver utviser faktisk en økt følsomhet, noe som i verste fall kan føre til at ammunisjonen selvdetonerer der den ligger, eller hvis den blir flyttet på.
En stadig pågående nedbrytning av ammunisjonskomponentene øker også risikoen for frigjøring av giftige og miljøfarlige substanser.
Forskningen viser videre at enkelte ukoordinerte tiltak som gjøres på lavere nivå, ikke bare kan sies å ha mindre effekt enn hva som var tiltenkt. De kan faktisk bidra til å øke den totale samfunnsrisikoen knyttet til eksplosive krigsetterlatenskaper i naturen, for eksempel ved at tiltak på ett fagområde har utilsiktede virkninger på et annet.
– Min forskning viser at det er tidskritisk å få på plass en overordnet nasjonal strategi for hvordan vi kan møte denne utfordringen nå, og i fremtiden. Forskningen viser at de samfunnssikkerhets- og miljømessige konsekvensene i motsatt fall kan bli katastrofale, sier Novik.
