Hittil i år har 19.600 innvandrere gjennomført norskprøven. Prøven kan være en døråpner inn til arbeidslivet. Men mange arbeidsgivere kjenner prøven for dårlig.
– Norsk språk åpner døren til integrering, utdanning og jobb.
Det sier fungerende direktør Anders Fremming Anderssen i Kompetanse Norge, direktoratet for kompetansepolitikk.
Hittil i år har 19.600 innvandrere tatt én eller flere delprøver i norsk. De 12.700 som nettopp er ferdige med sine prøver, får resultatene i god tid før høstens skole- og studiestart, og eventuelle jobbskifter etter sommeren.
– Norskprøven har fått en stadig viktigere rolle, sier Anderssen.
– Norskprøven er inngangsvilkår for både oppholdstillatelse og statsborgerskap i Norge, og prøveresultatene er viktige for å dokumentere norsknivået ved opptak til høyere utdanning, sier Anderssen.
Og ikke minst:
– Norskprøven er nyttig for arbeidsgivere. De kan bruke prøven til å vurdere om en jobbsøker, eller en ansatt, har de språkkunnskapene som trengs til stillingen, sier han.
Mange arbeidsgivere er imidlertid ikke kjent med at norskprøven for voksne innvandrere, som Kompetanse Norge har ansvaret for å utvikle, består av fire uavhengig delprøver: leseforståelse, lytteforståelse og muntlig kommunikasjon og skriftlig framstilling. De måler hvor godt voksne innvandrere kan lese, lytte, skrive og snakke norsk.
– Språkkravet må være tilpasset arbeidsoppgavene, og de fire delprøvene gjør det mulig å stille differensierte krav. Det er for eksempel mulig å stille høyere krav til ferdigheter i lytteforståelse og muntlig, enn det stilles til ferdigheter i skriftlig framstilling, sier Anderssen.
– Dersom arbeidsgivere stiller høyere språkkrav enn det som faktisk er nødvendig, risikerer de å stenge døren til arbeidsmarkedet for mange gode arbeidstakere. Det bidrar hverken til integrering eller til smart samfunnsøkonomi, sier Anderssen.
