LEDER: Dugnader for felleskapet!

gunnar andreassen

I Norge har vi en lang tradisjon når det kommer til å være hjelpsomme. En stereotypisk nordmann er alltid behjelpelig ovenfor sine venner, bekjente og lokal samfunnet.

Vi er genuint interesserte i å sørge for at alle rundt oss har det så godt som overhodet mulig. Dette er et positivt, og ganske unikt trekk ved norsk kultur. 

Hovedmentaliteten bak denne kulturen er ideen om dugnader. Dugnader er noe som ofte er vanskelig å oversette til andre språk (til og med engelsk) og grunnen til det er ganske enkelt at dette er et norsk konsept. Dette betyr ikke at dugnadskulturer ikke finnes i andre land, men det er veldig få land som har gjort dugnader til noe som forventes av befolkningen.

Dugnader tar vare på sport og interesser
I Storbritannia er det ganske sjelden at man ser dugnader for et idrettslag. Det hender så klart at fotball lag og bokseklubber samler inn penger, men det er mye mer vanlig at eiere av en bokseklubb må betale ut av egen lomme for lokaler og utstyr. Sponsorer hjelper også med, men dugnadsånden er ikke tilstede.

I Norge er saken litt annerledes. Vi har alltid vært villige til å stille opp og bruke tiden vår på noe som vi ikke får betalt for dersom dette kan hjelpe en interesseorganisasjon vi bryr oss om. Ofte så bruker foreldre flere timer på dugnad for en organisasjon de ikke engang selv er medlem i. Dugnader gjennom tjenester slik som Norgesbriketten.no er populære.

Tanken om å kunne drive et idrettslag for amatører og barn uten at dette skal måtte gå ut over noen økonomisk, er en sympatisk tanke som man ikke ofte finner igjen i andre kulturer. Dugnadskulturen er utvilsomt en del av vår samlede kultur og en del av det som gjør oss til nordmenn. 

Sannheten er den at dugnadskulturen er så medfødt, at det nå er forventet at alle skal stille til dugnad for sin interesseorganisasjon. Dersom man ikke gjør dette, så kan det begrense deltakelse. Dette kan for mange høres litt ekstremt ut, men det er likevel slik at dugnader fører med seg mange goder. 

Dugnader fører ikke bare til penger for en interesseorganisasjon, de fører også til at utøverne og foreldrene får en tilknytning til organisasjonen de er en del av. Via dugnader føler vi at vi er eiere av egen klubb. Dette kan bare være positivt.

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Gunnar Andreassen

Forfatter og tidl. redaktør i Aftenmagasinet, Nordlandsposten.no og Ranaposten.no. Journalist og skribent i Bodøposten.no samt andre nyhetssider og blogger.