Havet er viktig for kystnasjonen Norge. Men hvordan skal havressursene forvaltes i fremtiden?
Oppdrettslaksen fôres opp på soya fra Sør-Amerika og avluses med midler som dreper reker og hummer. Villaksen er full av miljøgifter og torsken av laksefôr. Fiskekvotene samles på stadig større – og færre hender.
I vinterutgaven av Ren Mat ser vi nærmere på havet og på den blå økonomien. Mens Regjeringen omtaler den som nøkkelen til vår fremtidige matsikkerhet, er det mange som ikke lenger ser for seg en fremtid i havnæringene.
Selv om ressursene i havet er fellesskapets ressurser er det noen som eier fisken mer enn andre. Det sies at 50 prosent av kvotene nå er fordelt mellom et tredvetalls familier på Møre.
I sommer kom nyheten om at kvotesystemet ligger an til reform. Også utleie av kvoter kan bli tillatt. Men klimamålene, de skal ikke reformeringen bidra til å nå. Samtidig granskes norsk fiskeripolitikk av Riksrevisjonen.
– Kvotemeldingen legger opp til en ytterligere liberalisering og økt kapitalisering av våre felles rettigheter. Det er som å sette seg inn i en tidsmaskin tilbake til Island 2008, advarer kystfisker Lone Nikolaisen, med henvisning til den påfølgende kollapsen av islandsk økonomi.
Miljøgiftene i havet – og i fisken – er blant de store problemene vi må hanskes med som følge av vår aktivitet på landjorda. Forskerne er delt når det gjelder helseeffekter av fisk. Som forbruker kan det være vanskelig å orientere seg. Hvor mye og hva bør vi egentlig spise av fisk med hensyn til nivået av miljøgifter? Klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth tar et dypdykk i feltet og gjør sine vurderinger. Vi kan røpe at han mener norske kostholdsråd burde ta mer hensyn til føre var-prinsippet enn i dag.
I Nordland har vi besøkt to spennende gründerbedrifter som har engasjert seg i hva vi skal spise i fremtiden. Tang og tare er et relativt uutforsket felt i Norge, men i andre land har det vært en naturlig del av matfatet i århundrer.
– Algene er en av de få ressursene igjen på jorda som vi ikke har maksimert utnyttelsen av og den er fornybar. – Jeg tror denne råvaren gir håp, den er nesten som et slags symbol på at det går an å gjøre ting annerledes, mener Zoe Christiansen i The Northern Company.
Mange omtaler tang og tare som havets skjulte skatter. En annen skjult perle – om enn ikke for hedmarkinger – er det som omtales som landets beste fiskebutikk; Knutstad & Holen. Gjennom snart 100 år har spesialforretningen forsynt innlandsfolket med fersk fisk og sjømat. Men innehaver Kjetil Holen er bekymret for utviklingen innen sjømatnæringen.
– Fiskerne må tilby et ensartet produkt og blir volumorientert,, for å etterkomme kravet om at man skal være leveringsdyktig i hele landet. Men fiskeren får jo ikke bare torsk, men også lange, brosme, lyr og lysing, som også er fantastisk matfisk, men som ikke passer til logistikken til en industrialisert produksjon. For meg har bifangst en verdi. Det handler om å vise frem artsrikdommen vi har langs kysten, sier Holen.
Og kanskje finnes det gode alternativer til de standardiserte systemene som krever at hele landet er nedslagsfelt. En modell basert på andelslandbruk blomstrer frem i USA som et alternativ til lange verdikjeder i fiskenæringen, overfiske og svekkede kystsamfunn. Kan andelsfiskerier være en del av løsningen for å styrke kystfisket og de tilhørende samfunnene, også i Norge?
I portrettintervjuet har vi klart å huke tak i lederen som internasjonalt går under navnet Marie Haga, men som her hjemme er mest kjent som tidligere Senterpartiet-leder Åslaug. Det stormet i vår rundt kvinnen som i dag arbeider som leder i den internasjonale stiftelsen for frøbanker, Global Crop Diversity Trust, men som privatperson ikke klarer å la den hjemlige politikken ligge; hun vil nemlig at vi skal sette en dato for når vi skrur igjen oljekranene.
– Jeg har også fått veldig mye positiv respons fra folk som sier at endelig er det noen som tør å si det alle veit, men som ikke er politisk gangbar mynt for tiden, sier Haga.