I 15 år jobba Henry Sørensen som røykdykker. Så fikk han kreft. Fagforbundet har tatt kampen for å få kreften godkjent som yrkessykdom helt til Høyesterett, men en nedslående dom viser at regelverket er overmodent for endringer.
– Vi er takknemlige for at vårt medlem, Henry Sørensen, orket å stå fremst i denne kampen som har vært så viktig for så mange, sier Fagforbundets advokat som representerer Sørensen, Anne-Gry Rønning-Aaby.
Sørensen jobba som røykdykker i Bergen mellom 1965 og 1980. I voksen alder fikk han påvist prostatakreft, og Fagforbundet mener dette kommer som følge av brannrøyk og kjemikalier han ble eksponert for gjennom sin karriere som brannmann.
I likhet med mange av sine tidligere kolleger søkte Sørensen NAV om yrkesskadeerstatning etter kreftdiagnosen, med et overraskende avslag. Fagforbundet har tatt kampen helt til Høyesterett, som nå dessverre også har gitt NAV medhold. Høyesterett påpeker likevel at det var stor usikkerhet.
Sørensen er skuffet over dommen, og håpet på en godkjenning slik Trygderetten har gjort i tidligere saker for andre brannfolk. Nå mener han saken bør opp i Stortinget for å få snudd regelverket, slik at ikke hver enkelt brannmann må fremme bevis i sakene sine.
– Da har ikke vår sak vært forgjeves, sier Henry Sørensen.
Sørensen har vært medlem i Fagforbundet og tidligere Norsk kommuneforbund.
– De har fremmet saken på en god måte for meg. Uten Fagforbundet hadde det ikke vært mulig å ta denne saken videre, sier Sørensen.
Rønning-Aaby mener det er svært beklagelig at Høyesterett har opprettholdt Trygderettens flertallsavgjørelse om at prostatakreft ikke anses som et karakteristisk sykdomsbilde for eksponeringen man blir utsatt for som brannmann.
– Vi mener dommen er svært streng, og at det stilles for strenge krav til bevis, sier Anne-Gry Rønning-Aaby.
Dommen er heller ikke i samsvar med Verdens Helseorganisasjons internasjonale kreftregister, IARC, som har karakterisert brannmannyrket som kreftfremkallende, og at det er flere typer kreft som kan ha en sannsynlig årsakssammenheng med eksponeringen.
– Dette hadde vi forventet at Høyesterett ville lagt betydelig mer vekt på, sier Rønning-Aaby.
For Fagforbundet har det uansett vært viktig at saken ble behandlet av Høyesterett. Til tross for en nedslående dom, vil saken være viktig for Fagforbundets videre arbeid med å få endret yrkesskadebestemmelsene i lovverket.
– Det er åpenbart at regelverket er overmodent for endringer. Fagforbundet kan ikke akseptere en ordning hvor store deler av norsk arbeidsliv holdes utenfor sikkerhetsnettet som yrkesskadebestemmelsene er ment å sikre. En arbeidstaker skal ikke måtte bære det økonomiske ansvaret for den risikoen arbeidet i seg selv medfører, sier Odd Haldgeir Larsen, nestleder i Fagforbundet.
Fagforbundet vil ta saken opp med regjeringa, og jobbe videre for at lovverket fungerer etter formålet det skal ha, nemlig å gi økonomisk kompensasjon dersom jobben tar helsa di.
