I dag er det 30 år siden Tim Berners-Lee begynte å låse opp døra som stengte «folk flest» ute fra Internett. Nå kjemper han for at nettet skal være åpent og fritt, sikkert og trygt.
Internett og WWW er så integrert i det meste vi gjør at vi knapt kan huske at vi var det foruten. Men det er ikke lenge siden frøet ble sådd.
12. mars 1989 sendte CERN-forsker Tim Berners-Lee ut et rundskriv med den drepende kjedelige tittelen «Information Management: A Proposal».
Først da det ble sendt rundt på nytt i mai året etter, var det noen som reagerte. Berners-Lee fikk aller nådigst litt penger til å jobbe med et hypertekst-system, en teknologi som lenker tekster og dokumenter med klikk-kommandoer.
– På den tiden var det flere grupper med mye mer penger som jobbet med hypertekst-løsninger. Berners-Lee var bare én av mange i feltet, han var på ingen måte «the top dog», sier Gisle Hannemyr, forsker og universitetslektor ved UiOs Institutt for informatikk.
Hannemyr var selv en av internettinnovatørene i Norge. Høsten 1991 innkalte Kjell Øystein Arisland 15 andre IT-profiler ved UiO og Norsk Regnesentral til en samling på et anonymt grupperom i det som nå heter Kristen Nygaards hus på Blindern.
Først med Berners-Lees World Wide Web ble internett interessant og overkommelig for folk flest å bruke. Med WWW-teknologi ble det mulig å søke etter informasjon og navigere mellom ulike dokumenter ved enkle klikk-kommandoer. WWW ble raskt sentralt i Oslonetts tjenester. Noe som blant annet førte til at Oslonett publiserte Norges første kommersielle webserver i 1993.
– Hadde ikke Berners-Lee hatt disse idealistiske tankene, hadde nok internett blitt et lukket system styrt av stater og/eller av kommersielle aktører som så seg tjent med lukkede løsninger de kunne tjene penger på.
Foto: Paul Clarke
