Mat som går på dynga koster 22 milliarder kroner i året og står for to prosent av Norges klimagassutslipp.Tall fra Østfoldforskning viser at vi i Norge kaster mat tilsvarende 73 kg per innbygger hvert eneste år. Selv om over halvparten av matsvinnet skjer hjemme hos forbrukeren, går også mye tapt på industrileddet.
Nå har flere av samvirkebedriftene i matindustrien har stilt seg bak en felles bransjeavtale om reduksjon av matsvinn.
– For TINE er det viktig å bidra fordi matsvinn er både etisk og økonomisk uforsvarlig. Det er en «no brainer», men jeg synes det bør prioriteres enda høyere, både internt og i hele bransjen, sier Julien Kerob, direktør for operativ vareforsyning i TINE Logistikk.
Gjennom bransjeavtalen har TINE forpliktet seg til å redusere svinnet med 50 prosent innen 2030. Og meierisamvirket er godt på vei.
– Vi ligger veldig bra an. I fjor reduserte vi svinnet med 23 prosent i forhold til året før, noe som tilsvarer 1 millioner produktet som ble reddet. Hittil i år har vi kuttet ytterligere 12 prosent, sier Kerob, som har ledet arbeidet med et av TINEs fremste tiltak mot matsvinn de siste årene, prosjektet «Ferskere melk».
Målet med «Ferskere melk» er å få melka raskere til butikkhyllen slik at forbrukeren kan få flere dager før «best før»-datoen nås.
– I korte trekk har vi måtte forbedre presisjonen på alle ledd i verdikjeden for å få det til. Prosjektet er vellykket, og har i løpet av 3 år gitt forbrukeren 3-4 dager mer holdbarhet på melka, forklarer Kerob.
Målinger viser at butikkene har kastet nesten 30 prosent mindre melk på grunn av utløpsdato i denne perioden. For TINE er resultatet 70 prosent mindre kastet melk.
I tillegg til å ta nye metoder i bruk har TINE gjort store investeringer for å minske matsvinnet på fabrikkene.
Anlegget i Verdal tatt i bruk ny teknologi til å foredle restproduktet myse. Mysen har tradisjonelt gått til dyrefôr, men kan nå brukes til proteinpulver og andre høyverdige produkter.
På TINEs anlegg på Tretten bidrar ny smelteteknologi til at man kan produsere pizzatopping og burgerost av over 100 tonn «ostestøv» som samler seg i ystekarene etter osteproduksjonen.
