Norsk kraftproduksjon kan mer enn dobles frem mot 2040, ifølge McKinsey. Men tar vi ikke grep nå kan konsekvensene for næringsliv og husholdninger bli store.
Dersom det ikke bygges ut ny kraftproduksjon, vil Norge kunne styre mot et kraftunderskudd allerede før 2030.
– Utbygging av ny kraft holder ikke tritt med økende etterspørsel. Vi styrer mot et kraftunderskudd om få år. Det vil ha enorme konsekvenser for både husholdninger og næringsliv, forteller McKinseys seniorpartner Christer Tryggestad.
Han er en av rapporforfatterne bak «Norge i morgen 2023: Fra kraftunderskudd til bærekraft».
– Med årets rapport ønsker vi å bidra med et forslag til hvordan kraftkrisen kan løses.
Ifølge rapporten kan norsk kraftproduksjon mer enn dobles frem mot 2040. Opp fra dagens 160 TWh til om lag 370 TWh. Dette kan oppnås gjennom stor satsing på både havvind og landvind, sammen med oppgradering av vannkraft og installasjon av solkraft på tak.
Rapporten tar utgangspunkt i hvordan tre ulike samfunnsinteresser forhindrer oss fra å fatte nødvendige tiltak som kunne løst kraftkrisen.
– Det er tre hovedhensyn i kraftdebatten i dag. De tre er: Ønsket om å bevare norsk natur, ønsket om mer rimelig fornybar kraft til grønn industri, og ønsket om å tjene mest mulig på krafteksport til utlandet, forteller partner Florian Kühn.
I arbeidet med rapporten har McKinsey derfor analysert hvordan de tre ulike retningene påvirker fremtidig naturinngrep, sysselsetting og BNP-bidrag.
– Det blir veldig synlig fra beregningene vi har gjort i rapporten at regnestykket ikke går opp. Én samfunnsinteresse – enten det er å bevare natur eller mer grønn industri – vil alltid gå på bekostning av en annen.
Konsekvensene er stillstand, mener Kühn:
– I praksis lammes vi av dette fordi det ikke finnes et helhetlig kompromiss i kraftdebatten. Vi må erkjenne at dagens situasjon ikke er bærekraftig når vi samtidig styrer mot kraftunderskudd.
