Nå lanseres en ny og unik nettportal som speiler havbruksnæringens påvirkninger langs kysten – både i havet og i samfunnet. Portalen skal gjøre fakta om ulike sider ved bærekraft i havbruksnæringen åpent tilgjengelig for alle.
– Nå blir det lettere å finne fakta og følge med på utviklingen av ulike temaer i norsk havbruk, sier prosjektleder og seniorforsker i Nofima, Kine Mari Karlsen.
Tallene og statistikkene i portalen er mulig å få tak i allerede, men da på spredte steder og til dels vanskelig tilgjengelig. Prosjektet ble satt i gang for å gjøre det enklere for folk å finne forståelige fakta, og for å bidra til økt forståelse av hvordan havbruk påvirker både miljø, økonomi og samfunn.
Det er forskere fra Nofima og Sintef Ocean som står bak portalen, som er utviklet i tett samarbeid med BarentsWatch og Bouvet. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) finansierte prosjektet etter at havbruksaktører selv hadde ønsket å få på plass åpne tilstandsrapporter om bærekraft.
Offentlige data og forskningsdata
De offentlige dataene og forskningsdataene om bærekraft som er samlet i portalen er hentet fra blant annet Brønnøysundregistrene, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Statistisk Sentralbyrå, Veterinærinstituttene og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. I tråd med både nasjonale og internasjonale retningslinjer om bærekraft har forskerne delt tallmaterialet inn i tre kategorier for bærekraft: Miljø, økonomi og samfunn.
Blant miljøtemaene finnes eksempelvis tall på lakselus, salg av legemiddel og rømming. Økonomiske temaene er blant annet bidraget til BNP, kostnader og lønnsomhet, mens samfunnskategorien tar opp blant annet avgifter, arealbruk og sysselsetting.
Et omfattende tallmateriale over en lang tidsperiode gjør det mulig å vise trender innen flere temaområder, og synliggjør hvordan ulike temaer i havbruksnæringen utvikler seg over tid.
Hvor bærekraftig er havbruksnæringen?
Med tall på alt dette, kan det oppstå forventninger om å kunne finne ut hvor bærekraftig havbruksnæringen er. Det vil imidlertid ikke prosjektlederen konkludere om.
– Fullt så enkelt er det ikke. Portalen gir ikke rødt eller grønt lys til bransjen, den presenterer tallene nøkternt, og det blir opp til leseren å bruke dem. Utvikling og trender kan si noe om hvilken retning næringen går innenfor ulike temaer for bærekraft, sier Kine Mari Karlsen.
Karlsen er forberedt på et stort engasjement rundt portalen, noe hun også har opplevd i prosjektperioden.
– Mange har etterspurt denne tjenesten, både næringen selv, journalister og havbrukskritikere. Vi håper brukerne av nettportalen vil bli fornøyd med tjenesten, og at de vil følge havbruksutviklingen også via nettportalen, sier hun.
Mer data kommer
Forskerne har valgt ut tjue ulike temaer som har med bærekraft å gjøre, men lista er ikke endelig, forklarer Karlsen.
– Selv om vi har innlemmet et omfattende tallmateriale, er det flere statistikker og datasett vi gjerne skulle hatt med, for eksempel klimaregnskap, som ikke har latt seg gjøre i denne omgang. Dette er første versjon, og de neste årene kommer det mer. Vi vil sette i gang arbeidet med å få inn klimaregnskap i portalen når de nye tallene er klare, sier Karlsen.
Prosjektlederen ønsker konstruktive innspill velkommen, og håper på mange tilbakemeldinger fra brukerne av portalen.
Nettportalen «Bærekraft i havbruk» finner du her: https://www.barentswatch.no/havbruk
