Netthandelen når nye høyder

pc laptop

Nordmenn handler på nett som aldri før. Forbruket på netthandel har steget med hele 13 prosent på ett år, og økningen gjelder særlig reiser, dagligvarer og tjenester.

Netthandel er blitt en integrert del av nordmenns hverdag, og i 2019 handler vi på nett for rekordhøye 163 milliarder kroner. Det viser den årlige rapporten Norsk E-handel fra DIBS, som er en del av Nets. Summen tilsvarer 37 900 kroner per nordmann. Kortet er fortsatt den mest brukte betalingsmetoden, men mobile betalingsmetoder blir stadig mer populært.

– Nordmenn elsker netthandel fordi det er praktisk, enkelt og tidsbesparende, forteller e-handelsanalytiker Johanna Tell fra Nets. – I tillegg til at vanene våre blir stadig mer digitale er nok økningen også et resultat av at nettbutikkene hele tiden blir bedre og mer brukervennlige. Vi ser også færre avbrutte kjøpsprosesser, så netthandel har nordmenn for alvor blitt drevne på.

Vesentlig høyere forbruk på reiser
Vi bruker aller mest penger på reiser. I 2019 utgjør hotellreservasjoner, flybilletter, togbilletter og lignende over halvparten av det samlede norske nettforbruket. I tillegg har beløpet vi bruker på reise steget med hele 28 prosent siste året.

– Nordmenn har alltid vært reiseglade, men at vi velger å bruke så mye mer penger på reisene våre nå er interessant. Utfartstrangen er stor, og foreløpig ser vi ingen tegn til flyskam her til lands, sier Tell.

Samtidig faller forbruket på varekjøp med 4,6 prosent fra 2018, noe som tilsvarer 2,5 milliarder kroner. Blant annet bruker vi mindre penger på sportsutstyr og hjemmeelektronikk.

– Det er mulig at dette skyldes økt konkurranse og prispress. Men når vi samtidig ser at forbruket på reiser går til værs, er tendensen muligens at atferden vår endrer seg mot å bruke penger på opplevelser fremfor ting.

Dagligvarer på døra – ja takk
Å gjøre unna dagligvarehandelen på nett blir stadig mer populært. I 2019 handler én av fire nordmenn melk og brød på nett, og dette er en relativ økning på hele 21 prosent fra 2018.

– Det er særlig de mellom 15-34 år som ønsker dagligvarer på døra. For familier med små barn er dette forståelig nok spesielt kjærkomment. Her er det viktig at de fysiske butikkene holde tritt med forbrukernes ønsker og behov for å holde seg relevante i tiden som kommer, sier Tell.

Det blir også stadig mer vanlig å kjøpe tjenester på nett. I 2019 bruker vi 3 milliarder kroner mer på tjenester som telefonabonnementer, parkering, forsikring og medlemskap til for eksempel treningsentre og datingsider på nett. Mulighetene til å enkelt sammenligne pris kan være en av årsakene til dette.

Pensjonister i tidsklemma?
Gleden over netthandel har ingen aldersgrense, selv om de yngste handler aller mest. Ni av ti mellom 25 og 44 år har handlet kjøpt varer eller tjenester på nett de siste tre månedene. Mer overraskende er det at hele tre av fire mellom 66 til 74 år har gjort det samme. Denne gruppen oppgir også tidsbesparelse som en viktig årsak.

– De fleste av oss handler på nett av praktiske og tidsbesparende årsaker. Lavere pris og større utvalg spiller også en stor rolle. Litt overraskende oppgir den eldste gruppen forbrukere også at tidsbesparelse, og det at nettbutikkene alltid er døgnåpne, som en viktig årsak til at de handler på nett, sier Tell.

Fortsatt mye utenlandshandel
Til sammen har over halvparten av oss handlet en vare eller tjeneste fra utlandet på nett. Stadig flere eldre finner også veien til utenlandske nettbutikker – en økning fra 31 prosent i 2017 til 48 prosent i 2019.

– Nordmenn har lenge handlet mye fra utenlandske nettbutikker, og særlig fra Kina, USA og UK. 37 prosent av oss sier at et stort utvalg er den viktigste årsaken til at de handler fra utlandet. Dette er henholdsvis ni og ti prosentpoeng flere enn i Danmark og Sverige. Kanskje dette betyr at norske butikker ikke oppfyller våre behov for utvalg? avslutter Tell.

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Ranaposten.no publiserer aktuelle saker og nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.