LESERINNLEGG: Trangen til det onde i Arbeiderpartiet

israel ap

Som man etter tradisjonen kunne forvente, ville ledelsen i Arbeiderpartiet forsøke å møte dårlige meningsmålinger med et utfall mot Israel. Det kom ikke uventet fra selveste formannen i partiet, Jonas Gahr Støre da han møtte Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya i sommer.

Dette åstedet for terror har også i mange år vært en av antisemittismens varmeste heksegryter i Norge, så angrepet på jødene hørte på et vis til der. Men sammenhengen var spesiell. Like forut hadde den israelske nasjonalforsamlingen vedtatt en lovtekst – et tillegg til grunnloven – som sier at Israel er det jødiske folks nasjonalstat og at nasjonalsangen er Hatikva, at hebraisk er offisielt språk i landet og noen bestemmelser om utseendet til flagget og riksvåpenet.

Det var ingenting i denne loven som endret en tøddel på rettighetene eller pliktene til landets innbyggere – uansett om de er jøder eller ei – og heller ikke det jødiske folks status som borgere av sitt hjemland ble endret.

Dette falt like fullt Arbeiderpartiet og AUF tungt for brystet. Glemt var 17. mai, Ja vi elsker, korsflagget og andre symboler som knytter landet til det norske folk og som rører folk til tårer når en idrettsperson tar gull: Jødene kan da ikke ha den slags, – hva da med araberne? Det er apartheid, erklærte formannen i Arbeiderpartiet, når «folk innenfor en grense har ulike rettigheter,» og ungdommene hans klappet i hendene. Men innbyggerne i Israel er jo de eneste i Midtøsten som har like rettigheter, og ingenting ble endret av den omtalte loven. Jonas Gahr Støre villeder og radikaliserer sin ungdomsfylking når han sier slike ting.

Hvordan kan det ha seg at lovfestede selvfølgeligheter er en forbrytelse når de vedtas i Israel, men ikke når de vedtas i mye strengere og ekskluderende form andre steder? Støre må helt sikkert være klar over at den grunnlovsteksten hans parti har vært med på å finansiere utarbeidelsen av for de palestinske selvstyremyndighetene, foruten å erklære at det palestinske folk er en del av den arabiske nasjon med arabisk som offisielt språk, i tillegg slår fast at islam er statsreligion og lovgivningen bygger på islamsk sharia. Støtter du noe som du selv beskriver som apartheid, Jonas Gahr Støre?

Men den slags er ikke apartheid for Arbeiderpartiet, ikke engang når det følges opp av erklæringer om at ikke en eneste jøde vil få lov til å bo i en (norskfinansiert) palestinsk stat om den noen gang skulle bli opprettet. Forstår ikke Arbeiderpartiets formann at det er han som begår apartheid når han vil nekte jødene en rett som alle andre, inkludert han selv har som en selvfølgelighet?

Den israelske grunnloven har naturligvis ingenting med apartheid å gjøre. Hele opptrinnet på Utøya var et obligatorisk uttrykk for den antisemittismen i vårt samfunn som er blitt så selvfølgelig at folk snart ikke lenger legger merke til brodden i den.

Det har vært slik i århundrer. Når noe går galt oppstår trangen til å utpeke syndebukker. Det er ikke annerledes i dagens Europa enn det var på 1800-tallet da pogromene drev jødiske flyktninger til å finne tilbake til sine røtter i Landet Israel hvor de en gang kom fra. Nå som det nesten ikke finnes jøder igjen i Europa, har Israel overtatt som syndebukk.

Man benytter enhver anledning til å anklage Israel for «ulovlig okkupasjon» og «bygging av bosettinger i strid med folkeretten og FN-resolusjoner.» Til tross for at slike anklager har et klart juridisk preg, har myndighetene aldri nedsatt en kompetent gruppe av jurister for å granske påstandene. De som stadig fremsetter slike anklager har aldri satt seg inn i saken. Det er ikke fakta som teller for dem. De søker utløsning for en trang.

Anklagene er ondsinnete løgner. Ikke i noe annet land i Midtøsten nyter arabere og andre minoritetsgrupper slik frihet, likestilling og velstand som i Israel. Men i det hatefulle klimaet som er skapt i den falske fremstillingen av den jødiske staten, er det ikke lenger uvanlig å lyve om det som er jødisk. Det er faktisk blitt like vanlig og selvfølgelig som det var for 80 år siden, og av samme grunn. Antisemittisk atferd er ikke rasjonell. Den er selvdestruktiv for nasjoner så vel som for individer. Den bærer et umiskjennelig preg av sinnslidelse.

Men la det være klart: Arbeiderpartiet er ikke alene her i landet om å henfalle til slike tvilsomme tradisjoner. I sommer har vi nesten hver uke kunnet observere hvordan politikere både til høyre og venstre har brukt av Stortingets kostbare tid til å profilere seg på bekostning av den jødiske staten. Ingen annen stat i verden får slik oppmerksomhet, til tross for at mange av dem burde ha vært trukket frem i lyset som en fare for menneskeheten og verdensfreden.

Man kunne regne opp mange stater som virkelig har noe å svare for både når det gjelder okkupasjon, brudd på folkeretten og apartheid, men de er det ingen som tar notis av. Det er i seg selv et tydelig tegn på at hensikten med alle de grunngitte spørsmålene i Stortinget i likhet med alle resolusjonene i FN som bare dreier seg om Israel, og som Norge rutinemessig støtter, ikke er uttrykk for annet enn et behov for å ha en syndebukk som kan trekke oppmerksomhet og kameralinser bort fra egne feil og mangler. Det er påfallende hvor stort behovet for dette er i Norge.

Dr. Michal Rachel Suissa
Leder, Senter mot antisemittisme (SMA)

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Ranaposten.no publiserer aktuelle saker og nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.