Norge trenger offensive politikere som evner å ha en realistisk tilnærming til ulike energiformer. Realiteten er at klimapolitikk krever enormt med ressurser.
Av: Marius Arion Nilsen, stortingsrepresentant for FrP og Terje Halleland, stortingsrepresentant for Frp.
Den politisk bestemte overgangen fra fossile energikilder til vind- og solkraft gjør at energisystemet blir langt mer sårbart for variasjoner i vær og vind. Supplert av stor mangel på balansekraft i Europa, er resultatet økende energifattigdom, geopolitisk maktforskyvning og avhengighet av regimer som hverken er opptatt av demokrati, menneskerettigheter eller miljø- og klimautfordringer.
Skal Norge og Europa lykkes i denne overgangsperioden må det skje fundamentale endringer i måten vi ser på energi. Det siste året har vært en dyr lærdom om at energi i aller høyeste grad også er sikkerhetspolitikk. Konsekvensen er at stadig flere land utvikler en ny energipolitikk der satsing på moderne kjernekraftverk spiller en nøkkelrolle. Målet er et energisystem som i større grad sikrer stabil, pålitelig og utslippsfri produksjon av energi.
Norge er også sårbare for raske endringer og prissjokk i energimarkedene. Ifølge Statnett har vi kraftunderskudd innen få år, og de rekordhøye strømprisene vedvarer. Samtidig har regjeringspartiene forsøkt å skape et feilaktig inntrykk av at fremtidens kraftløsninger for Norge nærmest utelukkende handler om mer vind- og solkraft på land, samt massiv subsidiering av ulønnsom havvind.
Parallelt begynner nå både lekfolk og fagfolk å si sitt: En fersk undersøkelse fra Opinion viser at det for første gang er flertall i befolkningen for å bygge ut kjernekraft i Norge. Den regjeringsoppnevnte energikommisjonen konkluderte med at kjernekraft ikke er en løsning i Norge nå, men de anbefaler at myndighetene følger teknologiutviklingen på feltet løpende i årene som kommer.
I høst ble selskapet Norsk Kjernekraft AS stiftet, med hjelp av kjente investorer som Trond Mohn. Målet er å utvikle små modulære reaktorer i Norge innen 10-15 år. I stedet for å bli møtt med interesse, spørsmål og samarbeidsvilje, klubbet olje- og energiminister Terje Aasland likeså godt ned hele initiativet og slo fast at kjernekraft er uaktuelt i Norge. Det er til å bli helt matt av, men illustrerer godt behovet for nytenkning rundt norsk energipolitikk.
Som første parti på Stortinget åpnet derfor Frp nylig opp for at vi vil vurdere moderne kjernekraft i Norge. Vi har fremmet fem forslag som blant annet vil styrke forskningen på feltet og som ber regjeringen utrede behovet for kjernekraft i Norge. I tillegg ønsker vi å opprette en egen kjernekraftmyndighet under olje- og energidepartementet. Vårt mål er å få i gang et konsesjonsregime slik at søknader fra selskaper som Norsk Kjernekraft blir behandlet profesjonelt og trygt.
Behovet for mer kraft vil være stort i tiårene som kommer. Samtidig har det skjedd en enorm teknologisk utvikling av kjernekraftverk de siste årene. Små og modulære reaktorer vil bli masseprodusert og solgt over hele verden. Disse har lengre livsløp, lavere kostnader, samt høyere og mer stabil energiproduksjon. I tillegg kreves det ingen utbygging av ny balansekraft eller storstilt bruk av skattebetalernes penger.
Vi skal på ingen måte påstå at Fremskrittspartiet sitter på bastante svar og konklusjoner rundt alle muligheter for utvikling av kjernekraft i Norge, men tiden er absolutt inne for å tenke nytt rundt disse problemstillingene. Selskaper som ønsker å forske på og utvikle subsidiefri energi fortjener å bli tatt på alvor, ikke møtt med en kald skulder av regjeringen. Det er på høy tid at flere partier følger etter Frp og tar moderne kjernekraft på alvor.
