Fraråder portforbud

biler

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har levert høringsuttalelse til regjeringens forslag til hjemmel for portforbud i smittevernloven. NIM fraråder at det gås videre med forslaget.

– Oppsummert synes det etter NIMs syn ikke godtgjort at et portforbud vedtatt i forbindelse med covid-19 vil være et nødvendig tiltak, og dermed ikke et lovlig inngrep i menneskerettighetene, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad

Med utgangspunkt i NIMs mandat om å overvåke menneskerettighetene, går NIM i høringsuttalelsen opp de menneskerettslige problemstillingene som forslaget reiser.  

– Spørsmål som dreier seg om portforbud, som innebærer at alle borgere må holde seg hjemme, aktualiserer flere menneskerettigheter. Særlig viktig er bevegelsesfriheten. Et portforbud, uansett form, vil gripe inn i kjernen av denne friheten, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad

Videre har NIM redegjort i høringssvaret for at portforbud også kan gripe inn i en rekke andre rettigheter som retten til privat- og familieliv, religionsfriheten etter forsamlingsfriheten.. Tiltaket kan også gripe inn i eiendomsretten. Slike inngrep er bare lovlige dersom de er hjemlet i lov, er nødvendige og forholdsmessige. Men så vidt inngripende tiltak, skjerpes kravene til den smittevernfaglige begrunnelsen. Videre kan tiltaket ramme enkelte sårbare grupper, som barn, hjemløse, rusmisbrukere og personer med funksjonsnedsettelser, særlig hardt. Tiltaket kan også gjøre det vanskeligere for staten å oppfylle sin menneskerettslige forpliktelse til å beskytte borgerne, især barn og kvinner, mot vold i nære relasjoner.

Les også:  Sørafrikansk mutasjon i Rana

Det sentrale spørsmålet er hvorvidt regler om portforbud innebærer et forholdsmessig inngrep i menneskerettighetene. Hvis det ikke anses forholdsmessig, er det ikke lovlig. NIM kan ikke se at forslaget tilstrekkelig underbygger hvordan et portforbud iverksatt for å hindre spredning av covid-19 vil være forholdsmessig når smittevernseffekten vurderes å være så marginal, kombinert med hvor inngripende tiltaket er.

Et annet spørsmål er om det likevel er en fordel av demokratiske hensyn å vedta en hjemmel for et mulig portforbud, som kan tas i bruk hvis behovet oppstår. For NIM er denne drøftelsen subsidiær, og teoretisk. Spørsmålet er om det er bedre å involvere Stortinget ved å vedta en særskilt hjemmel for portforbud nå, enn å treffe hastevedtak etter gjeldende smittevernlov § 7-12, som allerede gir hjemmel for et slikt tiltak i svært spesielle situasjoner. NIM mener at svaret på dette er nei. Kort sagt gir ikke den foreslåtte hjemmelen verken bedre demokratiske rammer eller bedre vilkår for ivaretakelse av menneskerettighetene enn etter vedtakelse med den hjemmelen som allerede foreligger. Vi legger også vekt på at en reell risiko ved lovfesting er at terskelen for å anvende portforbud reelt sett blir lavere.. Det innebærer etter vårt syn en risiko for tiltak som er såpass inngripende at de i noen tilfeller kan bryte med menneskerettslige krav.

Les også:  Nå kommer ulvesaken opp til Høyesterett

– Vi bemerker for ordens skyld også at dette heller ikke innebærer at mer målrettede kontaktdempende tiltak, som vedvarende besøksforbud, uten videre da anses forholdsmessige fordi man ikke har tatt i bruk et mer inngripende tiltak, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad

NIM fraråder derfor departementet å gå videre med forslaget.

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Ranaposten.no publiserer aktuelle saker og nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.