Gjennom en lovproposisjon foreslår regjeringen flere endringer i regelverket for inn- og utleie fra bemanningsforetak. – Våre høringsinnspill er glatt oversett. Vi er dessverre ikke overrasket, sier direktør Bjørn Glenn Hansen.
I lovproposisjonen foreslår regjeringen flere tiltak. Det mest krevende er at regjeringen lytter til Arbeids- og inkluderingsdepartementets (AID) vurdering om at det særlig er muligheten til å leie inn ved arbeid av midlertidig karakter som er problematisk.
Med foreningens sterke søkelys på lovmessighet i arbeidslivsforhold og som aktiv pådriver for et seriøst og organisert arbeidsliv, stiller den seg bak at faste ansettelser skal være hovedregelen i norsk byggenæring. Dette må likevel ikke stå i veien for andre bemanningsløsninger, slik som innleie fra bemanningsselskaper.
Som arbeidsgiverforening har Glass og Fasadeforeningens medlemsbedrifter brukt trepartssamarbeidet som en rettesnor for å sikre godt arbeidsliv.
– Gjennomgangsmelodien i forslaget oppleves generelt svært entaktet. Vi kan ikke se at arbeidsgiversidens innspill er hensyntatt. Ja, det er innleie i deler av bransjen. Men lagarbeidet i trepartsmodellen har vært sentralt i jakten på useriøse bemanningsselskaper. Tiltakene som ble iverksatt i 2019 virker. Ifølge statistikk utarbeidet av BNL har andelen faste ansettelser i byggebransjen økt. I denne saken har Regjeringen kastet trepartssamarbeidet i restavfallet og innført et nytt topartssamarbeid. Blir dette standardformatet framover?, spør Bjørn Glenn Hansen.
– Våre medlemsbedrifter opplever som sagt at aktivitetsnivået ute på byggeplasser svinger, og de har aldri noen garanti for å vinne anbud. En beredskapsbemanning koster mye. Skal vi melde oss på i konkurransen om de store kontraktene, som går til utenlandske aktører, er spesielt våre entreprenører avhengige av å ha en viss fleksibilitet i bemanningen. Vår erfaring med bemanningsselskaper er at de er seriøse og har skikkelige arbeidskontrakter for sine medarbeidere. Lovforslaget gjelder ikke bare for byggebransjen. Men nå opplever vi å bli utpekt som verstingene i arbeidslivet. Det har ikke rot i virkeligheten og oppleves som både trist og leit, sier Hansen.
