To jødiske fanger, utlevert fra Israel, har kjempet en lang kamp for å få tilgang på kosher-mat i fengselet, tilsvarende den maten andre innsatte får servert.
Justisministeren, Emilie Enger Mehl, mener norske fengsler ikke behøver å legge mer til rette for at minoriteter kan praktisere sin religion ved å følge sine tradisjoners diettkrav. Saken vil bli fulgt opp av Likestillings- og diskrimineringsombudet i samarbeid med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og Det Mosaiske Trossamfund (DMT).
To jødiske innsatte, utlevert fra Israel i 2021, har først etter nesten to år i norske fengsler fått mulighet for selv å tilberede måltider med varm kosher-mat. Det viser seg at heller ikke muslimske innsatte får tilgang på halal-mat gjennom måltidene som serveres i de fleste norske fengsler.
Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF) utfordret justisministeren på Kriminalomsorgens manglende tilrettelegging for religiøst betingede dietter gjennom et skriftlig spørsmål.
Justisministers svar adresserer ikke spørsmålet om diskriminering av religioner som er like praksis- som trosorienterte. Svaret inneholder dessuten feilaktig informasjon om hvor langt Kriminalomsorgen har strukket seg for å legge til rette for fangenes mulighet til å praktisere kosher-diett under soning i norske fengsler.
Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet med følgende uttalelse om saken:
«Dette er en sak som reiser spørsmål om menneskerettigheter og mulig diskriminering.
Retten til religions- og trosfrihet innebærer en rett for alle mennesker til å uttrykke og praktisere sin religion eller tro, også for innsatte i fengsel. Der innsattes religion krever tilrettelegging i form av for eksempel en bestemt type diett eller tilberedningsmåter for mat, må myndighetene foreta en balansert avveining mellom de innsattes rettigheter og andre relevante hensyn, som for eksempel sikkerhet.»
I denne saken har det vært foreslått ulike måter å tilrettelegge på, uten at man er kommet frem til en ordning som de innsatte mener er tilfredsstillende.
Vi ønsker derfor å se nærmere på denne saken, og vil sende en henvendelse til Kriminalomsorgen for å få en nærmere redegjørelse. Deretter vil vi vurdere om vi skal sende en klage til Diskrimineringsnemnda på vegne av de innsatte.»
Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL, mener at de diskrimineringsrettslige og menneskerettslige aspektene ved saken er interessante, men at det i like stor grad handler om realiseringen av det livssynsåpne samfunnet:
– Visjonen om det livssynsåpne samfunn omfatter også fangers rett til å leve ut sin religion, eller sitt livssyn. Når Kriminalomsorgen, og justisministeren, så kontant avviser innsattes rett til å følge religiøst betingede dietter, vitner dette om en manglende erkjennelse av at det livssynsåpne samfunn nå er vedtatt som norsk lov.
Michael Gritzman, fra Det Mosaiske Trossamfund, har vært involvert i saken helt fra begynnelsen og foreslått ulike løsninger som ville ha gitt de innsatte mulighet til å spise mat som tilsvarer den andre innsatte får.
– Det er rett og slett ikke sant det justisministeren skriver om at Kriminalomsorgen har lagt til rette for at fangene kan få spise kosher-mat. De tilpassede kjøkkenredskapene har bestått av én gryte til én av de innsatte. Og «høytidsmaten» bestod bare av usyret brød, som det kun etter store anstrengelser ble mulig å få fraktet inn til de innsatte.
Gritzman er frustrert over kommunikasjonen med Kriminalomsorgen, og bekymret for hvordan dette vil påvirke Norges omdømme og forholdet til Israel. I utleveringsavtalen hadde nemlig de norske representantene forsikret sin israelske motpart om at de jødiske fangene ville få praktisere sin religion i norske fengsler.
Mangelen på kosher-mat har gjort at de to jødiske innsatte har fått en meget tung soning. Det er imidlertid ikke bare jødiske fanger som lider under mangelen på livssynstilpasset mat i norske fengsler.
Heller ikke muslimske fanger får servert halal-kjøtt i de fleste norske fengsler. I stedet får de tilbud om enten vegetarmat eller såkalt svinefri mat, hvor kjøttet ikke er halal-slaktet. Også muslimer bør få tilbud om mat i henhold til sin tradisjons krav ved soning i norske fengsler i tråd med prinsippene i det livssynsåpne samfunnet.
Kosher-forskrifter har noen likheter med halal-forskrifter, men er mer omfattende. Å spise svin og blod er forbudt for både jøder og muslimer. Listen over dyr som ikke kan spises er imidlertid mer omfattende for jøder som følger kosher-diett. I tillegg kan man ikke blande visse matsorter, som melkeprodukter og kjøtt, i kosher-dietten. Og det er heller ikke kosher å bruke de samme kjøkkenredskapene for å tilberede disse ulike matsortene.
Selv om det kan synes å være vanskelig å få til, finnes det løsninger. Dette krever imidlertid at Kriminalomsorgen er villig til å ta imot tilbudet fra Det Mosaiske Trossamfund (DMT) om sammen å legge til rette for kosher-mat for de jødiske innsatte som ønsker dette.
Justisministeren har avvist forslag om å levere kosher-mat produsert av Kosher Catering, tilknyttet DMT, ved å peke på sikkerhetsutfordringer ved frakt av mat inn i fengslene, og ved å vise til likebehandlingsprinsippet. Justisministeren hevder at det blir urettferdig dersom noen innsatte får tilgang på levering av mat, mens andre må ta til takke med maten de får servert i fengselet.
– Å argumentere med at mat levert av jødiske eller muslimske organisasjoner utgjør en større sikkerhetsutfordring enn mat som tas med inn i fengslene av andre organisasjoner, som Frelsesarméen, er problematisk og fremstår som mistenkeliggjørende, sier Ingrid Rosendorf Joys.
Heller ikke likebehandlingsargumentet er overbevisende, mener Joys.
– At levering av mat til de to jødiske fangene avvises ut ifra prinsippet om likebehandling er nokså spesielt. Forslaget er jo ment å sørge for at fangene får et tilbud som tilsvarer det de andre fangene alt har. Altså ikke gåselever og kaviar, men helt alminnelig middagsmat. Justisministeren snur opp ned på likebehandlingsprinsippet, og hevder videre at hensynet til majoritetens følelser trumfer minoritetenes rettigheter. Det ville blitt ganske uhyggelig dersom en slik tankegang skulle blitt rådende ellers i samfunnet, slår Joys fast.
