Før pandemien trodde vi at vi visste hvor stor grensehandelen var; nå vet vi at den var enorm. I forslaget til statsbudsjett for 2022 foreslås det likevel på nytt å øke alkoholavgiftene noe. Pandemien førte til mer handel i Norge, noe som har gitt flere arbeidsplasser i handelen og i norsk produksjon, og mange milliarder ekstra til fellesskapet.
Vin – og brennevinleverandørenes forening (VBF) mener at avgiftene må ned for å beholde norske arbeidsplasser, norsk produksjon og et reelt salg på polet. Økningen i salget på Vinmonopolet under pandemien var på hele 47,8 %.
Den avtroppende regjeringen foreslår å øke alkoholavgiftene med 1,3 % (såkalt indeksering). Koronatiden har gitt oss god dokumentasjon på grensehandlingens omfang. Bare salget på Vinmonopolet har hittil resultert i 8,4 mrd. mer i skatter og avgifter. Høye, norske alkoholavgifter bidrar normalt i stort monn til svenske arbeidsplasser og subsidiering av Systembolaget. VBF håper og tror at den nye regjeringen i det minste reverserer Høyre-regjeringens forslag.
Straks svenskegrensen krysses, er avgiftsgapet på vin og brennevin dessverre godt synlig. Nordmenn på dagstur til Sverige, har i årevis handlet vin og brennevin for milliarder, og polsalget i Norge har normalt vært mer eller mindre flatt.
– Den nye regjeringen må ta grep og redusere grensehandelen for å sikre norske arbeidsplasser og norsk verdiskapning nå når reiserestriksjoner er opphørt. Det betyr at alkoholavgiftene må ned, og en Ap/Sp-regjering må sørge for en plan for gjennomgang av særavgifter som påvirker grensehandelen, sier Ingunn Jordheim, generalsekretær i Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF).
– Norske regjeringer snikinnfører dessverre økte avgifter hvert år gjennom å kalle det prisjustering. Denne praksisen er uvanlig i våre naboland, og konsekvensen er høy grensehandel. Arbeidsplasser flagges ut med åpne øyne, og dette svekker norsk verdiskapning. Stortingspolitikerne må nå i fellesskap ta ansvar, sier Ingunn Jordheim, generalsekretær i (VBF).
