Frykter brems i forskning og innovasjon

helse forskning

2022 burde vært året for et taktskifte for forskning og innovasjon, men forslaget til statsbudsjett gir dessverre ikke nødvendig fart og kraft. I tillegg til et svakt forskningsbudsjett er Forskningsrådets inntekter kuttet med 1,7 milliarder kroner de fem siste årene.

Dermed må Forskningsrådet bremse fremfor å gi gass. Det vil få store konsekvenser for norsk forskning og omstillingsevne fremover.

– Omstillingen av Norge er avhengig av økte investeringer i forskning og innovasjon, både på kort og lang sikt, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit. Bærekraftsmålene skal nås innen 2030. Vi har fryktelig dårlig tid, og taktskiftet må komme nå, sier Sundli Tveit.

– Budsjettet som ble lagt frem i dag er ikke det omstillingsbudsjettet vi trenger for å lykkes. Satsningen på forskning og innovasjon er langt lavere enn i land vi sammenligner oss med. De siste fem årene er det kuttet 1,7 milliarder kroner til forskning og innovasjon. I en tid der behovet for forskning og innovasjon er større enn noen gang er dette svært uheldig, sier Sundli Tveit.

Les også:  Statsbudsjettet 2022: - Feil å kutte momskompensasjonen for frivillige nå

I vårt innspill til ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning har vi anbefalt en økt satsning på minst fem milliarder kroner.

– Selv om det i dag legges frem et statsbudsjett som ikke på langt nær er ambisiøst nok i forhold til behovet, forventer vi at de politiske partiene blir enige om forpliktende satsinger på forskning, utvikling og innovasjon fremover. For nå trenger vi handling. De politiske partiene må søke sammen om et bredt tverrpolitisk og kunnskapsbasert omstillingsforlik. Det er eneste måten vi kan lykkes på. Dette er en oppgave en ny statsminister umiddelbart bør sette i gang med, sier Sundli Tveit.

Les også:  Statsbudsjettet 2022: - Stimulerer svenskehandelen

Det er bra at vi har fått på plass finansiering av Norges deltagelse i EU store forskning- og innovasjonsprogram. Det er avgjørende for både forskningskvalitet og omstilling, men midlene til STIM-EU-ordningen, som skal stimulere til deltagelse i EUs rammeprogram, er ikke økt. STIM-EU må økes for at vi skal nå målet om økt returrate, sier Sundli Tveit.

Grunnforskning er fundamentet i kunnskapssystemet, og en klar forutsetning for å lykkes med omstillingen av Norge. Det har vært en for svak satsning på langsiktig grunnforskning i hele langtidsplanperioden. – Vi klarer ikke å finansiere mer enn 10 prosent av forskerprosjekt-søknadene. Statsbudsjettet endrer ikke det bildet. En fullfinansiering av fellesløftet, som er et spleiselag for forsking av høy kvalitet mellom utdannings- og forskningsinstitusjonene og Forskningsrådet, bør på plass, sier Sundli Tveit.

Les også:  Enighet om norsk-russisk fiskeriavtale for 2022

Regjeringen følger i budsjettet for 2022 opp langtidsplanen for forsking og utvikling med en milliard kroner. 437,5 millioner av disse midlene er imidlertid gjenbruk av tidligere tildelinger til Forskningsrådet.

– Det er positivt at regjeringen følger opp opptrappingsplanene i langtidsplanen, men når deler av midlene hentes fra andre budsjetter i Forskningsrådet, legger dette ytterligere press på vår mulighet til å levere på andre planlagte utlysninger, sier Sundli Tveit.

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Ranaposten.no publiserer aktuelle saker og nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.