Til sammen 93 ordførere har signert et opprop for å bevare pelsdyrnæringen. De slår ring rundt landbrukets fjerde største eksportnæring med om lag 300 millioner kroner i eksportinntekter. Et forbud for pelsdyrnæringen vil føre til at 500 distriktsarbeidsplasser legges ned og gårder blir fraflyttet.
Oppropet er et kraftig oppgjør med regjeringens vedtak fra regjeringsforhandlingene på Jeløya for ett år siden. Nå pågår det forhandlinger med et fjerde parti, KrF, på Hadeland. Målsettingen her er å utforme en ny regjeringsplattform. Ordfører Ane Mari Braut Nese (H) i Klepp kommune, har signert oppropet og er klar på at menneskene som jobber i pelsdyrnæringen må gis en anstendig behandling.
– Jeg ønsker meg at de folkevalgte som sitter på Hadeland behandler saken om pelsdyrnæringen klokt og ansvarlig og med respekt for mennesker som i dag driver et lovlig og ordentlig dyrehold. Jeg håper også at de vil tenke seg nøye om hvordan denne saken sender signal til andre næringer, både i og utenfor landbruket, sier hun.
Alvorlig bekymret for bøndene og deres familier
I 2017 stod pelsdyrnæringen for omlag 487 årsverk og 275 millioner kroner i verdiskaping. I takt med samfunnsutviklingen har pelsdyrbøndene, og deres familier, spesialisert driften sin, og satset gård og grunn for å drive med en lønnsom, fremtidsrettet og miljøvennlig næring.
– Pelsdyrbøndene har levd i usikkerhet i flere år. Etter at forslaget til erstatning kom, har frykten og usikkerheten økt veldig. Jeg er alvorlig bekymret for disse menneskene som mister sitt yrke, sin stolthet og risikerer å miste både gård og grunn, sier hun.
Avvikling vil koste minst 2,3 milliarder kroner
Samfunnsøkonomisk analyse og Oslo economics har i to uavhengige rapporter landet på samme konklusjon: Et pelsdyrforbud vil koste langt mer enn regjeringen har lagt til grunn. Foreløpige beregninger beløper seg til minst 2,3 milliarder kroner.
– Flere av disse bøndene er allerede i vanskeligheter med banken. Etter Jeløya-plattformen er verdien på gården så lav at panten ikke lenger holder for banken, sier Braut Nese.
Rammer distriktene hardt
Pelsdyrnæringen er størst på Vestlandet, indre deler av Østlandet, Rogaland og i Trøndelag. Mange av kommunene der næringen er representert, er næringsfattige, og verdiskapingen fra pelsdyrproduksjon har derfor ekstra stor verdi her. Kommunikasjonssjef i Norges Pelsdyralslag, Guri Wormdahl, sier dette vil ramme distriktene hardt.
– Det foreslåtte lovforbudet av pelsdyrproduksjon står i skarp kontrast med signalene regjeringen kom med i statsbudsjettet sist høst. Regjeringen løftet blant annet frem betydningen av at de vil sikre vekstkraft i norsk økonomi, stimulere flere unge til å velge landbruk som yrke, at landbruket skal få forutsigbare rammevilkår for økt lønnsomhet, at norsk økonomi må ha flere ben å stå på og at bonden skal ha rett til å disponere over egen eiendom. Disse løftene står i skarp kontras til hva regjeringen nå er i ferd med å gjøre. På gårdene rammes familier og enkeltmennesker av et mulig lovforbud, i tillegg til at mange kommuner vil rammes hardt. Blant de som kombinerer pelsdyrproduksjon med annen gårdsdrift, er pelsdriften en forutsetning for resten av gårdsdriften. Dette er i områder der det hverken er jord eller kvoter til å legge om driften, sier Wormdahl.
