Rapporten «Sterkere tilbake», om gjenoppbyggingen av kultursektoren, viser med all tydelighet den krisen kulturlivet har vært gjennom som en konsekvens av pandemien. Men rapporten kommer også med konkrete forslag til hvordan man kan gjenreise kulturen.
Nedstengningen 12. mars 2020 førte norsk kulturliv inn i en unntakstilstand. Kunst og kultur var i lange perioder utilgjengelig i fysisk format. Scener og saler sto tomme, og befolkningen hadde få muligheter til å møtes omkring kunsten.
– Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle, men pandemien gjorde at færre fikk oppleve, formidle og skape gode kulturuttrykk. Denne rapporten er et bidrag til å gjenreise og styrke kultursektoren, og til å skape gode møteplasser for nye kulturopplevelser, sier Kristin Danielsen, direktør i Kulturrådet.
Hun legger til:
– Samtidig må vi jobbe målrettet med å bedre inntektssituasjonen til kunstnerne og sikre et samlet og systematisk kunnskapsarbeid i kultursektoren.
Kultursektoren var blant delene av norsk økonomi som ble sterkest påvirket av pandemien, både når det gjaldt den økonomiske aktiviteten i sektoren og myndighetenes økonomiske krisetiltak. I tillegg fikk pandemien store konsekvenser for produksjon og formidling av kunst og kultur, blant annet fordi scener og konsertsaler i flere perioder har vært stengt.
Til tross for smittevernrestriksjoner og nedstenginger, har krisen også vist at kultursektoren evnet å omstille seg og mange aktører tok i bruk digital teknologi. Lærdommen er likevel at digital formidling kan supplere, ikke erstatte, annen kunstformidling. De fysiske møteplassene for kunst og kultur er minst like viktige som før pandemien.
– Gjennom pandemien var hensikten med koronatiltakene å hindre oss i å møtes for å stanse smitten, men det har også hatt den effekten at vi også har virkelig har erkjent hvor viktig fysiske møteplasser er for oss. Samtidig har pandemien endret kulturvanene våre, og satt fart på underliggende utviklingstrender. Digitalt konsum har blitt viktigere, derfor må gjenoppbyggingstiltakene også hensynta denne virkeligheten. Det gir også noen muligheter til nå nye og flere grupper enn tidligere, sier Kjersti Mo, direktør i NFI.
Sluttrapporten peker på seks satsingsområder som Kulturrådet og NFI anser som aktuelle i lys av pandemiens konsekvenser for kultursektoren og kulturpolitiske målsettinger. Virkemidlene og tiltakene må forstås som en samling handlingsalternativer politiske myndigheter kan velge blant, ikke en tiltakspakke som forutsettes gjennomført i sin helhet.
