MUSIKK: Claudia Scott ute med albumet «Restless Souls»

rocksport

Det har gått 3 år siden utgivelsen av det Spellemannsnominerte albumet “ Let The Ribbons Fly” i 2016. I 2017 ga Claudia gitt ut en spesialutgave av sitt første album “ Flowers & Thorns”, hun har turnert og holdt konserter over hele landet.

I fjor var hun med på det populære TV programmet Hver Gang Vi Møtes, hun har skrevet tekster og produsert debut-albumet til den unge gitarfenomenet, Odin Landbakk og opplevd store personlige tap av begge foreldre og nære. Dette har igjen ført til refleksjoner over livet. På det nye albumet har Claudia skrevet full sirkel om livet fra barndom i London, livsvalg, hverdag, tilgivelse og død.

Hva ønsker du å formidle med “Restless Souls”?

– Tittelsangen “Restless Souls” handler om et liv på reise, usikkerheten, menneskeneman treffer, illusjoner og å få leve drømmen. Jeg tror det er flere enn musikere som kan kjenne seg igjen i teksten. Albumet handler om livet, fra begynnelse til slutt og mye mellom. Jeg ønsker å gi lytteren stemninger og tanker fra det melankolske og drømmende til å ønske å bevege seg på de opptempo sangene.

Hvilke tanker har du om lydbildet på platen?

– Albumet ble spilt inn live på 4 dager, fordelt på to perioder med Jørun Bøgeberg på bass, Olaf Olsen, trommer og perkusjon, Olav Torgeir Kopsland, gitar og steel, og meg selv på diverse gitarer, mandolin, munnspill, Farfisa orgel og vokal. Jeg begynte deretter å jobbe med sporene, la på vokal, kor og detaljer.

– Kenneth Bjørdal har bidratt på Hammond og piano og Erland Dahlen på perkusjon, sheet og xylofon. Frode Martinsen bidrar på trommer og Farfisa orgel og Lise Voldsdal på fiolin. Jeg har prøvd å ta opp energien, nerven og live stemningen på sangene. Samtidig er dette et album, så det er lov å legge til ekstra instrumenter og kor, som man ellers ikke får muligheter til å gjøre live.

Hvilke låter har du et spesielt forhold til?

– Jeg har et spesielt forhold til sangene om mor, som gikk bort i fjor. “Ophelia” handler bl.a om barndommen i London. “The Ferryman” handler om den morgenen morsovnet inn. Det er en del av meg i alle sangene jeg skriver, selv om de ikke handler om meg.“Could you Love Me Again”, ble inspirert av den vanskelig tiden en venn gikk gjennom i forholdet til hans syke kone. Sangen er en bønn fra henne til ham. Viopplever alle lyse og mørke sider i livet, men det er alltid håp, som i sangen “ I’ll Be Fine”.

Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk?

– Musikalsk har det vært fantastisk å få kunne få reise så mye rundt omkring i landet og spille konserter og ikke minst spilt inn to album, hvor det ene er mitt eget. Jeg føler meg veldig privilegert som får holde på med det jeg elsker.

Hvem er Claudia Scott og hvilken musikalsk bakgrunn har du?

– Så lenge jeg kan huske, har jeg holdt på med musikk og er tredje generasjons musiker. Bestefar ledet divisjons-band i Malaysia, komponerte og spilte mange forskjellige instrumenter. Far var sanger og musiker og startet band da jeg var 10 år gammel. Jeg ble med far på min første plateinnspilling allerede som 11 åring.

– Det fantes ikke rytmiske musikkskoler i Norge den gang da jeg vokste opp, og bransjen var ikke så akademisk som den er i dag. De fleste måtte ha en jobb og drive med musikk i helgene. Jeg utdannet meg til sykepleier og i ettertid er det det beste valget jeg kunne ha tatt, da jeg har kunnet kombinere det med jobben som musiker. Bare et år etter endt utdannelsen begynte jeg profesjonelt med musikk.

Hvem er dine musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

– Jeg vokste opp i et hjem hvor musikk var en del av hverdagen og det var ingen diskriminering på genre. Vi hørte på all musikk. folkemusikk fra forskjellige land, country, jazz, blues, rock og klassisk. Jeg har vært heldig som har fått en så bred eksponering av musikk, og fra så mange verdensdeler.

– I country-genren var Buck Owens, Loretta Lynn, Waylon Jennings, George Jones, Gram Parsons m.flere store forbilder. Jeg liker musikk som er ærlig og har gode tekster. Billie Holiday, Joni Mitchell, Bob Dylan, The Rolling Stones, David Bowie, Elton John m.flere er også forbilder på hver på sin måte.

Hva liker du å høre på for tiden?

-Når jeg ikke holder på med musikk i studio eller skriver, er det deilig å koble av og ha det helt stille eller høre på politiske program på radio og podcasts. Ellers liker jeg å høre på musikk som jeg har et forhold til, fra 30-40 talls jazz til 70-talls country, rock og klassisk.

Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser live??

– Mitt aller første store live minne, var da Loretta Lynn, mannen hennes, Mooney, søsteren, Peggy Sue, og Wilburn brothers kom til Espelandshallen sammen med min far, for å høre min søster, Marita, The Skywegians og meg opptre.

– Jeg vil også alltid huske første gang jeg så The Rolling Stones på Nye Ullevi i -82, og senere med Casino i L.A i -89 med 80 000 tilskuere. Vi så Keith Richards og Xpensive Winos på Hollywood Palladium i – 88. En stor kveld.
Jeg må også nevne første gang jeg så George Jones på Countryfestivalen i Stavanger i -85 hvor jeg spilte med Ottar og Casino. Vi stod alle med tårer i øyene når han sang. Jeg så ham mange år senere på The Ryman i Nashville hvor han sang duett med Alan Jackson, men da hadde han dessverre mistet stemmen sin. Konsert medMerle Haggard i Florida, Bob Dylan og David Bowie i L.A, Lou Reed i Nashville…deter så utrolig mange inspirerende konserter jeg har fått oppleve, umulig å nevne alle.

Hvis du kunne jobbe med hvem du ville i verden? Hvem?

– Åh, det er vanskelig å svare på. Det er mange dyktige folk i bransjen. Produksjonene til Rick Rubin og Buddy Miller har jeg veldig sansen for. Tony Visconti, George Martin.. det er så mange. Jeg har fått jobbe med mange av de beste, både i USA og Norge og føler meg privilegert og heldig som får jobbe med så dyktige musikere som Jørun Bøgeberg, Olaf Olsen og Olav Torgeir Kopsland, som jeg spiller med i dag.

Hva kan publikum forvente seg på en konsert med Claudia Scott?

– Musikk er for meg en følelse og er ikke nødvendigvis en intellektuell opplevelse. Den treffer meg som en forelskelse og kan aldri være likegyldig. Jeg vil publikum skal føle noe og bli berørt av musikken min, og når de går hjem om kvelden og forlater konsertstedet, vil jeg de skal ha fått en god opplevelse.

Hvilke planer har du neste årene?

– I sangen “Restless Souls” skriver jeg om hvordan vi reiser fra sted til sted og ikke kan annet… Jeg håper jeg kan få fortsette å lage album og holde konserter så lenge sommulig, og så lenge publikum vil komme og høre på meg. Da har jeg alt jeg kan ønske meg.

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Ranaposten.no publiserer aktuelle saker og nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.