Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.
Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området.
Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV i Stortinget hvor utenriksministeren 11. juni kunne opplyse at «Norge har uttrykt dyp bekymring over denne saken i en felles uttalelse med EU 12. mai.» Hun opplyste videre bl.a. at «… Norge har også tidligere oppfordret Israel til å trekke ordre om riving av flere bygninger og annen infrastruktur. Gjennom FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (Ocha) og Flyktninghjelpen har vi vært med på å finansiere en skole i landsbyen. … Vi har tatt saken opp direkte med israelske myndigheter og har bedt om at beslutningen ikke iverksettes.» Flyktninghjelpens virksomhet i området finansieres av Utenriksdepartementet og bl.a. EU.
Blant de saker utenriksministeren lot være å opplyse Stortinget om, var at Flyktninghjelpen i lang tid har operert i området med finansiering fra Norge og EU. Vi har tidligere omtalt medieoppslag om at åtte europeiske land ville kreve erstatning fra Israel for europeisk finansierte «solcellepaneler og bygninger som er ødelagt på den okkuperte Vestbredden.» Disse åtte EU-landene utgjør noe som kaller seg «The West Bank Protection Consortium,» en tåkelagt gruppe av sponsorer for den Palestina-arabiske «fredsindustrien» som ledes av den norske Flyktninghjelpen uten at dette umiddelbart fremkommer i den tilgjengelige offisielle informasjonen om den norske organisasjonen.
Det Flyktninghjelpen er med på i denne sammenheng, er et EU-finansiert prosjekt som etter ønske fra PLO går ut på å betale beduiner som holder til i det israelsk-styrte Område C for å sette opp bygninger o.l. uten å søke israelske myndigheter om byggetillatelse, slik de er forpliktet til i henhold til israelsk lov, jfr. Oslo 2-avtalen.
Slike bygninger blir lovlig fjernet av myndighetene (slik de ville blitt i Norge og EU), noe EU og Flyktninghjelpen er fullstendig klar over. Det er nemlig hele poenget med dette norskstøttede EU-prosjektet. EU (og Norge) fordømmer deretter Israel for brudd på internasjonal humanitærrett og overgrep mot beduinene, som i realiteten er ofre for PLOs, EUs og Flyktninghjelpens anti-israelske undergravingspolitikk og forsøk på å omgå Oslo-avtalene.
Fordi den aktuelle beduin-leiren er plassert helt inntil Israels hovedatkomstvei til Jordandalen, har israelske myndigheter av sikkerhetsgrunner ønsket å flytte den ved å tilby innbyggerne en moderne utrustet alternativ bebyggelse i nærheten. Denne flyttingen og forbedringen forsøker de palestinske PLO-myndighetene og EU å forpurre ved å presse beduinene til å bli hvor de er, og ved å gi penger til ulovlig byggevirksomhet på stedet, noe de har engasjert Flyktninghjelpen til å gjøre for seg mot betaling.
Beduinene på stedet vil gjerne flytte til en ny og moderne landsby, men de tør ikke sette seg opp mot PLO som støttes av EU, Norge og Flyktninghjelpen. Dette spillet hvor beduinene er blitt ufrivillige brikker, gjelder PLOs ønske om å svekke den forvaltningsmyndigheten i Område C som PLO ble enig med Israel om i Oslo 2-avtalen, uansett hvilke negative konsekvenser dette har for den palestinske lokalbefolkningen. Etter palestinsk initiativ avventer saken behandling i israelsk Høyesterett, noe som merkelig nok ser ut til å være akseptert blant motstanderne som ellers mener at israelsk lov ikke gjelder i området. Her forstyrres man ikke unødig av egne selvmotsigelser.
Vi forstår at både utenriksministeren og Flyktninghjelpen har behov for å holde denne delen av sin virksomhet i Midtøsten skjult for norsk offentlighet. Det vi ikke forstår er at Utenriksdepartementet og bistandsmyndighetene aksepterer det som foregår, for dette har konsekvenser for Norges rolle som «fredsmekler.» Det er fremdeles bare Oslo-avtalene som utgjør et reelt grunnlag for en fredsprosess med en eventuell tostatsløsning som utenriksministeren sier hun støtter. Det er derfor et tankekors at hun ikke reagerer på den uthulingen av Oslo-avtalene som PLO og Flyktninghjelpen driver på med, finansiert av henne selv og EU.
At myndighetene river bygninger som er oppsatt uten byggetillatelse er ikke noe nytt hverken i Israel eller i Norge. Som vi alle husker, fikk til og med Senterpartiets leder, Olje- og energiminister Åslaug Haga, en ulovlig oppsatt brygge omtalt i mediene, nettopp fordi den var satt opp uten den lovbestemte byggetillatelsen. I Norge pleier slike tabber å ordne seg dersom man har de rette forbindelser, men i Israel er det mer vanlig å følge loven strengt når det avdekkes slike ulovligheter.
Også i Norge er det mange som må rive ulovlig oppsatte bygg, og det uten å få tilbud om alternativt bygg et annet sted. Her kan myndighetene være svært strenge, selv når det gjelder et nødvendig vedskjul på hytta. Men når det gjelder oppsetting av bygninger uten byggetillatelse i Israel, har norske myndigheter vist at de har en langt mer liberal holdning. Vedtak om å rive ulovlig oppsatte bygninger i Israel fører til spørsmål i Stortinget og vedtak i Regjeringen om sammen med EU å protestere mot israelsk overholdelse av lov og orden. Det har ikke bare å gjøre med at den samme norske regjeringen (og EU) står bak og støtter dem som bygger ulovlig og betaler dem for å bygge mer.
Hele saken avslører hvordan norske myndigheter har forlatt den støtten til fredsprosessen de var så ivrige initiativtakere til for 25 år siden. I dag bidrar Norge til å holde den arabisk-israelske konflikten gående med stadig mindre utsikter til genuin fred. Den organisasjonen som på 1990-tallet ble anerkjent som «den eneste legitime representanten for det palestinske folk,» PLO, har for lengst forlatt den rollen. Nå er den en langt på vei norskfinansiert terroristorganisasjon som har som sitt eneste politiske formål å ødelegge det jødiske folks nasjonalstat, noe som i praksis vil si å utslette det fremtidige grunnlaget for det jødiske folks eksistens. Er det ingen i Regjeringen som forstår dette eller handler den mot bedre vitende?
Dr. Michal Rachel Suissa
Leder, Senter mot antisemittisme (SMA)