Korn og mel fra utlandet har en beskyttelsestoll som stimulerer norske kornbønder til økt produksjon av matkorn. Likevel kan ferdigproduserte bakervarer importeres uten toll i store kvantum som igjen gir en urimelig konkurranse, og tar etter hvert driftsgrunnlaget bort fra norske bakerier. Fortsetter det slik kan vi spørre om hvem skal produsere brød av bondens korn, når norske bakeri legger ned?
Av: Gunnar Bakke, Direktør Baker og Konditorbransjens Landsforening.
Det er relativt stor bevissthet rundt behovet for matproduksjon i Norge, særlig i lys av behovet for selvforsyning og matsikkerhet. Fokuset har vært på økt produksjon av norsk matkorn. Men det er ikke mange mennesker som spiser ubehandlet korn til frokost. De fleste vil ha nybakte brød, gjerne bakt av norsk mel.
Import av alle varegrupper i bakervaresegmentet har økt de siste 10 årene. Totalt har import av bakervarer økt med 84 % siden 2010. Veksten er særlig høy fra 2018 til 2020. I prosent har veksten vært høyest innenfor kategorien frosne deiger. I dag er ca 1/3 av bakervarene som kjøpes produsert i utlandet.
Det har blitt mye billigere å produsere varen i utlandet, deretter fryse deigen og transportere den til Norge som steker ferdig produktet og selger det, enn å produsere varen i et bakeri i Norge. Ordningen medfører at norske bakerier etter hvert forsvinner og bake-off avdelinger med varer fra utlandet overtar. Bare siden 1980 er tallet på bakerier halvert. Hva er da poenget med beskyttelsestoll? Når denne tollen slår bena under bakeriene, lider jo bøndene i andre rekke.
Konkurransen i den norske bakerbransjen er knallhard. Dette er en bransje uten subsidier. Den lokale bakeren møter markedshindring ved vertikal integrasjon og stor import av bakervarer fra utlandet. Den norske bakeren har fått store utfordringer som følge av høye strømpriser, økte råvarekostnader og drivstoffpriser som har økt. Dette er de tre viktigste innsatsfaktorene for å bake brød i Norge. Dette kommer på toppen av den urimelige konkurransen det er mellom norske og utenlandske bakeri på grunn av norsk tollregimer.
Det er vanskelig å løfte alle økte kostnadene over på kunden, som også opplever at lommeboken ikke strekker til i like stor grad som tidligere. Da står vi ovenfor en trend der stadig flere bakervarer som spises i Norge, produseres i utlandet.
Det foregår en svært urettferdig konkurranse mellom norske bakeri og utenlandske bakeri, som på sikt vil ødelegge norsk bakerbransje. Dette på tross av at EØS skal motvirke dette. Det er negativt for arbeidsplasser og verdiskapning, men det blir også en svært alvorlig risiko for norsk matforsyningssikkerhet neste gang krisen inntreffer.
Reell matberedskap må omhandle hele verdikjeden, fra bonde til bord. Sagt enkelt: dersom det ikke er noen som står klare til å bake brød av kornet bonden produserer, så vil det være et problem for Norge i fremtiden.
De siste årene har dessverre vist oss at beredskap og sikkerhet er viktigere enn på lenge. Det innebærer også at Norge må styrke sin egen matforsyningssikkerhet, og sørge for at det finnes brød på bordene til folk, om krisen skulle ramme oss. Selvforsyningsgraden til Norge på korn var i 2020 på 31,8% og blant det laveste i Europa. Det kreves 1 kvadratmeter kornåker for å produsere 1 kg brød.
Norge er et lite land, og vi er derfor veldig sårbare for store internasjonale kriser. Krigen i Ukraina utløste en global kornmangel, og vi kan ikke være så naive å tro at lignende kriser ikke kan oppstå på nytt.
Nettopp derfor er det viktig at Norge i størst mulig grad er selvforsynt med basisvarer. Det innebærer at vi må produsere mer korn i Norge, og det må legges til rette for at norske bakerier er i stand til å bake brød av råvarene fra norske bønder. Det er derfor bra at det er tatt et bredt initiativ for å få opp norsk kornproduksjon. En naturlig forlengelse av dette, vil være at politikerne også skaper rammevilkår som gjør det mulig å opprettholde stor produksjon i norske bakeri.
Det vil være dumt å tro at halvstekte brød fra Øst-Europa skal være redningen, dersom krisen virkelig treffer Norge i fremtiden. Lokale bakerier sikrer kortreiste og bærekraftige produkter, matsikkerhet og selvforsyning, og samarbeid med lokale bønder og verdiskapning i hele landet.
Det er derfor nødvendig med politiske virkemidler for å gjøre oss som nasjon rustet til fremtiden. Det innebærer at det må komme incentiver som gjør det mulig å investere, satse og bygge en sterk og fremtidsrettet bakerinæring. Bransjen er ikke ute etter subsidier, men vi er ute etter konkrete tiltak som vil gjøre det mulig å skape verdier og bidra til matforsyningssikkerhet over hele landet.
Ut fra et bærekraftperspektiv er det et paradoks at hvis man blander mel med vann i Belgia og sender det til Norge så er det ikke en råvare lenger, men en industrivare – så godt som uten toll. Det medfører at man kjører ca. 135 000 tonn vann fra land i Europa til Norge for å slippe toll på kornet. Dette er svært lite bærekraftig eller miljøvennlig.
Dagens regjering lover i sin tiltredelseserklæring at de skulle drive en aktiv næringspolitikk gjennom å gjennomgå hele det næringsrettede virkemiddelapparatet, med sikte på å forenkle, tilgjengeliggjøre og styrke ordningene som skal bidra til at norske bedrifter kan vokse. Det motsatte skjer i bakerinæringen.
Videre lovet regjeringen at de skulle sikre størst mulig grad av videreforedling av våre naturressurser i Norge, gi merverdier til samfunnet gjennom lengre verdikjeder, flere sysselsatte og større eksportinntekter. Dette skjer ikke for bakerinæringen.
Regjeringen lovet også å innføre strengere krav til merking av matvarer både når det gjelder opphavsland og produksjonsmetoder. Det ser vi heller ingenting til i bakerinæringen.
De viktigste tiltakene vi trenger er forutsigbare rammevilkår. Det gjelder stabile energipriser og råvarepriser, som gjør at det er mulig å konkurrere på pris mot importerte halvfabrikater. Det kan ikke være sånn, at brød bakt i andre land, med langt større klimaavtrykk og dårligere kvalitet, kan utkonkurrere norske brødvarer på grunn av pris. Et viktig skritt vil være en tydelig merkevareordning for importerte produkter, som gjør at forbrukerne faktisk vet hva de kjøper når de står i butikkhyllene. Politikerne bør se tilvirkning av råvarer fra den norske bonden i sammenheng, med bakerbransjen når de utarbeider strategier og politikk for norsk selvforsyningssikkerhet.
Norge er et godt og trygt land å bo i. Men vi er også små, og sårbare, når det oppstår internasjonale kriser. Vi trenger politikere som ser viktigheten av å ha helhetlige verdikjeder for norsk matproduksjon. Dersom vi ikke reagerer nå, så har vi ikke lært nok i etterkant av den russiske invasjonen av Ukraina. Politikerne bør igangsette tiltak, slik at Norge er rustet for fremtiden. Et brød er ikke bare et brød, det er førstelinjeforsvaret vårt når krisen rammer.
Politikerne må svare for hvorfor det er greit med en utvikling når konsekvensene av dagens politikk er:
– Mindre selvforsyningsgrad
– Lite videreforedling av norske kornbønders råvare
– Svekket matberedskap
– Nedleggelse av arbeidsplasser i en typisk distriktsnæring
– Utradering av norsk håndverksbakerikompetanse, bygd opp gjennom generasjoner.
Til høsten er det valg, hvilke parti løfter bakerinæringens utfordringer?
