Regjeringspartiene og KrF er blitt enige om å øke bevilgningen til bredbåndsutbygging i distriktene fra 100 til 200 millioner kroner i neste års statsbudsjett.
– Dette viser at påtrykk fra bredbåndsbransjen og Distriktsenergi fungerer, sier Morten Braarud som er leder for Bredbåndsutvalget til Distriktsenergi og KS Bedrift.
Med KrF med på laget har regjeringen nå flertall for et nytt statsbudsjett i Stortinget.
– Vi kunne selvsagt ønsket oss mer, men dette er etter mitt skjønn et vesentlig skritt i riktig retning for å opprettholde og videreutvikle levedyktige distrikter. Vann, vei, strøm og bredbånd er fire viktige bærebjelker for et levedyktig samfunn – også i distriktssammenheng. Forsvinner ett av disse elementene, forsvinner også gradvis innbyggerne, sier Braarud.
Det er også viktig at kommunene nå tar inn over seg den nye graveinstruksen og legger forholdene best mulig til rette for effektiv utbygging slik at pengene over statsbudsjettet gir mest mulig bredbånd. Mange kommuner har vært flinke til det, men det gjenstår likevel mye bevisstgjøring. Det står ofte ikke på vilje, men på ressurser og prioriteringer, sier Braarud.
Bredbånd viktig for bosettingen
Da regjeringen la fram statsbudsjettet i oktober var det bare lagt inn 99,8 millioner kroner til videre utbygging av bredbånd i grisgrendte strøk. I dialogen med Stortinget og regjeringen har vi vært tydelige på at dette er alt for lite, og vil innebære at distriktene blir hengende etter i tilgangen på bredbånd.
Utbyggingen av bredbånd med høy kapasitet pågår for fullt, men bare 41 prosent av husstandene har hastigheter på 100 MB eller mer i dag. En utfordring for nettutbyggingen er at kostnadene for å bygge ut bredbånd i områder med få brukere, er svært mye høyere per bruker enn utbyggingskostnadene i områder med flere brukere.
Hus uten raskt bredbånd er ikke beboelig
Det er de mest kostnadskrevende områdene som står igjen, sier Morten Braarud. Han er nå glad for at regjeringen og KrF har sett dette bildet og kommet opp med en høyere bevilgning enn det som opprinnelig lå i regjeringens forslag til statsbudsjett.
– Det et betydelig problem at boliger, bedrifter og offentlige tjenesteytere som for eksempel skoler og helseinstitusjoner ikke har tilgang på høyhastighets bredbånd. Redusert utbyggingsstøtte gir økt ventetid på bredbånd, derfor vil en økt årlig støtte gi raskere utbygging til alle. Det er allerede slik at for mange er hus uten raskt bredbånd ikke beboelig, sier Braarud.
