Ny forskning viser at kommuner som har en frivillighetspolitikk samarbeider bedre med frivillige organisasjoner.
Funn fra Institutt for samfunnsforskning viser at kommuner som har en frivillighetspolitikk skiller seg fra kommunene som ikke har det på flere områder. Særlig knyttet til samarbeid om integrering skiller kommunene som har en frivillighetspolitikk seg ut med å ha mer samarbeid med frivillige organisasjoner.
– Det er veldig positivt å få bekreftet det både Frivillighet Norge og KS har jobbet med lenge. Kommuner med en helhetlig frivillighetspolitikk er bedre rustet til å lykkes med samarbeidet med frivillige organisasjoner, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.
– Frivilligheten er selve hjertet som får lokalsamfunnet til å pulsere. Med helhetlig frivillighetspolitikk kan kommunen og frivillige organisasjoner skape bedre lokalsamfunn, fortsetter Slotterøy Johnsen.
En helhetlig frivillighetspolitikk er en del av kommunens planverk og omfatter både hvordan kommunen legger til rette for frivillige organisasjoner og hvordan kommunen og frivillige organisasjoner skal samarbeide. Kommunene som har en helhetlig frivillighetspolitikk har større sannsynlighet for å ha en frivillighetskoordinator, og for å gi støtte til de frivillige organisasjonene. Å ha en frivillighetspolitikk ser ut til å ha sammenheng både på samarbeid med frivillige organisasjoner, og hvordan kommunen prioriterer frivillig sektor.
– I dag har bare 15 % av kommunene en frivillighetspolitikk. Når vi ser de gode resultatene kommunene med en frivillighetspolitikk har i arbeidet med frivillige organisasjoner er det tallet altfor lavt. De frivillige organisasjonene er viktige for utviklingen av lokalsamfunnet, og gode rammebetingelser for dem gir mange verdier til innbyggerne, understreker Slotterøy Johnsen.