Allerede i 2018 gikk REMA1000-eide Norsk Kylling over til en mer saktevoksende kyllingtype. Endringen har gitt dokumentert bedre dyrevelferd og viser at det er mulig å ta ansvar for bedre dyrevelferd.
– For oss handler dette om verdier. Når norsk og internasjonal forskning dokumenterer at saktevoksende kyllingtyper har bedre helse og dyrevelferd, er det uforståelig for oss at ikke flere velger disse kyllingtypene, sier Hilde Talseth, administrerende direktør i Norsk Kylling.
Har dokumentert bedre dyrevelferd
I dokumentaren Kycklingens pris retter SVT søkelyset mot dyrevelferden blant hurtigvoksende kyllingtyper i svensk kyllingproduksjon.
Norsk Kylling er den eneste industrielle produsenten i Norge som ikke er rammet av dyrevelferdsskandalen i Sverige. Fordi Norsk Kylling kun bruker en mer saktevoksende kyllingtype, og importerer eggene sine fra Frankrike, har de også fjernet flere av utfordringene som SVT avdekker.
– Avsløringene i Uppdrag granskning er forferdelige, og sånn skal det ikke være. Med skiftet til en mer saktevoksende kyllingtype tok vi allerede i 2018 tak i disse utfordringene. Den saktevoksende kyllingtypen vi bruker er ikke avlet for hurtig vekst, og har tilgang på fôr hele døgnet. Det gir den mye bedre helse, og et naturlig, aktivt liv, forteller Talseth.
Hun legger til at for Norsk Kylling er åpenhet og ansvarlig matproduksjon to sider av samme sak. – I Norsk Kylling er vi stolte av måten vi produserer kylling på, og vi har ingenting å skjule. Derfor åpner vi også dørene når journalister eller andre ønsker å lære om arbeidet vårt.
God dyrevelferd lønner seg
Talseth viser til en artikkel publisert i Nature Scientific Report som viser at saktevoksende kyllinger har 59 prosent lavere dødelighet på grunn av sykdom, og 79 prosent lavere forekomst av hjertelidelser.
På grunn av tempoet kyllingen vokser i, får mange hurtigvoksende kyllinger hjertesvikt. Veksten skjer for raskt, og hjertet klarer ikke å henge med på behovet til musklene og kroppen ellers.
– Alt for mange dyr dør og lider unødvendig. Hvis alle produsentene i Norge hadde lagt om til en mer saktevoksende type, hadde Norge trengt ca. 8 millioner færre kyllinger per år for å produsere samme mengde kjøtt. Det utgjør en stor forskjell for både dyrevelferd og matsvinn, sier Talseth.
På tide med et strengere regelverk
Talseth håper at flere aktører kommer etter, og at regjeringen tar sin del av ansvaret, når Norge nå skal få en ny dyrevelferdsmelding.
– Det viktigste regjeringen kan gjøre er å stramme inn regelverket, og innføre krav om bruk av mer saktevoksende kyllingtyper. Flere land i EU allerede innført forbud mot hurtigvoksende kyllingtyper, og dersom ambisjonen fortsatt er at Norge skal være ledende på dyrevelferd, er det umulig å komme utenom kyllingtypen vi bruker, avslutter Talseth.
