Plastforsøpling av havområdene er ett av klodens største miljøproblemer. Nå vil forskere fra SINTEF i stedet prøve å utnytte mulighetene som avfallet gir.
Å fjerne mikroplast fra havet har vist seg å være vanskelig. Den største plastopphopningen vi kjenner til, The Great Pacific Garbage Patch, har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Nylig returnerte et havgående fartøy tilhørende det nederlandske prosjektet «Ocean Clean-up» til San Fransisco med ødelagte lenser etter fire måneder til havs, etter forgjeves å ha forsøkt å bringe noe av søppelet til land.
Utilstrekkelig avfallshåndtering i lavinntektsland
– Den beste strategien er å forsøke å forhindre at plast og avfall bringes ut i havet i første omgang, sier sjefforsker Kåre Helge Karstensen i SINTEF.
De største bidragene til forsøplingen skyldes avrenning fra industriområder og avfallsfyllinger til de store elvene, særlig i Asia. Hvis avfallsbehandlingen i disse områdene forbedres, spesielt i lavinntektsland og fremvoksende økonomier, kan fremtidig tilsig reduseres betydelig.
Plast i havet kan omgjøres til ressurs i den sirkulære økonomien
Dette skal forskerne forsøke å gjøre noe med i prosjektet «Ocean Plastic Turned into an Opportunity in Circular Economy» (OPTOCE), som ledes av SINTEF og er finansiert over det norske bistandsprogrammet mot marin forsøpling.
– Norge har tatt en global lederrolle i kampen for rene og sunne hav. Marin forsøpling er en av vår tids største miljøutfordringer, og det er helt avgjørende at vi klarer å redusere tilførselen av plast og annet avfall i havet. Regjeringen har opprettet et eget bistandsprogram mot marin forsøpling, og vi er svært glade for å kunne støtte SINTEFs nye prosjekt. SINTEF har lang erfaring på området, og har den forskningsfaglige og tekniske kompetansen som skal til for å skape nye løsninger, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.
– Prosjektet har som mål å demonstrere nye vinn-vinn-løsninger for avfallshåndtering, der ikke-gjenvinnbart plastavfall blir benyttet som energi i lokal, energiintensiv industri. Dette er mest energieffektivt, og i tråd med sirkulær økonomisk tenkning, sier Karstensen.
Andelen av gjenvinnbar plast forventes å være liten.
En slik praksis vil øke behandlingskapasiteten for avfall betydelig, redusere behovet for deponering og forbrenning, redusere bruken av ikkefornybare energikilder og råmaterialer i energiintensive industrier, og dermed også redusere utslippet av klimagasser.
Regionalt samarbeid i Asia
SINTEF har introdusert og demonstrert konseptet i flere asiatiske land de siste 20 årene, blant annet i et tolvårig prosjekt i Kina på farlig avfall. Da dette ble lansert som en mulighet i 2005 ble det møtt med skepsis. I dag er ressursoptimalisering og sirkulær økonomi en hovedstrategi i kinesisk avfallshåndtering.
– Nå ønsker vi å bringe dette opp på et multilateralt nivå for å bidra til økt bevisstgjøring på plastproblematikken og få fortgang i løsninger som kan redusere tilsig, sier Karstensen.
Partnerland er per i dag Kina, India, Thailand, Vietnam og Myanmar, men endelige deltakelse vil avhenge av landenes villighet til å engasjere seg med egne ressurser. Det kan også bli aktuelt å inkludere andre land.
Et regionalt forum skal etableres for å dele erfaringer og kunnskap fortløpende, og forhåpentligvis stimulere til at kostnadseffektive og bærekraftige løsninger blir kopiert andre steder.
– Utfordringene knyttet til plastforurensning er av global karakter og løses mest effektivt ved internasjonal samhandling. Prosjektet vil også bidra til å nå FNs bærekraftmål for 2030, avslutter Karstensen.
Prosjektet vi gå over tre år og har en kostnadsramme på 46 millioner NOK.
