Førstehåndsverdien for fisk og skalldyr levert av den norske fiskeflåten var i fjor på 23,9 milliarder kroner. Justert for inflasjon er oppgangen på hele 60 % de siste 20 årene.
Dette kommer fram i en ny rapport levert av Nofima og Menon Economics på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).
Det ble i 2021 landet 2,59 millioner tonn fisk og skalldyr fra fiskeflåten, en svak nedgang fra 2,62 millioner tonn året før. Men selv med en liten reduksjon i fangstmengden økte den samlede førstehåndsverdien med 1,1 milliarder kroner til 23,9 milliarder. I prosent er dette en økning på 4,5 prosent fra året før.
Sysselsettingseffektene fra aktiviteten i fisket i 2021 var 18.800 sysselsatte. Av disse jobbet 10.700 direkte i fiskeriene, mens 8.100 jobbet i leverandører til næringen.
– Selv med strukturering og færre fartøy, har fiskeriene fortsatt stor betydning for bosetting og næringsutvikling i mange kommuner, sier forsker Audun Iversen i Nofima.
Den direkte verdiskapingen er fordelt på cirka 250 kommuner. Fiskeribedriftene er i stor grad konsentrert i Nord-Norge og på Vestlandet, slik at de samlede ringvirkningene er størst i disse regionene. Samlet sysselsetting er størst i Troms og Finnmark (3.800), Møre og Romsdal (3.400), Vestland (3.200), og Nordland (3.000).
Norske fiskerier gir betydelig verdiskaping. Det ble i 2021 skapt netto verdiskaping på 21,4 milliarder kroner fra fiskeriene
– Verdiskapingen i fiskeflåten var på 13,8 milliarder, mens 7,6 milliarder av verdiskapingen er ringvirkninger hos flåtens leverandører, sier prosjektleder Roy Robertsen i Nofima.
Den direkte verdiskapingen i fiskeriene fordeler seg med 46 % som arbeidsgodtgjørelse til fiskerne, 45 % som overskudd til kapitaleierne og 9 % i skatt til stat, fylker og kommuner.
De samlede skatteeffektene i 2021 er på om lag 5,8 milliarder. Forskerne har beregnet at om lag 4,9 milliarder kroner av dette går inn som skattebetaling til staten, mens rundt 720 millioner kroner går til kommunene.
Antall fartøy har ligget relativt stabilt på 6.000 de siste årene, men gikk i fjor ned til 5.600. Mye av flåten er fortsatt små fartøy under 11 meters lengde. Disse utgjør 80 % av fiskeflåten, men en stadig større del av fangsten blir tatt av større fartøy.
Strukturering i fiskeflåten har gjort at kvotene samles på færre fartøy, som igjen fører til bygging av nye og større fartøy.
– Endring i flåtestruktur og nybygging fører også til endringer i ringvirkningene, både i sammensetningen av hva som kjøpes, og geografiske endringer, sier Thomas Nyrud, forsker i Nofima.
