Overskriften hadde nok gjort seg i lokalavisa i Nasaret. Alle kunne se at hun hadde en bolle i ovnen, og ryktene gikk om hvem som var faren. Det mest opplagte var at det måtte være forloveden Josef. Slikt kunne skje, selv om det var ganske uhørt. Men enkelte mente å ha hørt et langt mer spenstig rykte: Englebesøk – og det av selveste Gabriel.
Alle jøder visste ut fra skriftene sine hvem Gabriel var. En erkeengel, en av de absolutt sterkeste, noe navnet hans også antyder på hebraisk. Men hvorfor i all verden skulle han ha besøkt en tenåringsjente? Maria het hun, og hadde gudfryktige foreldre. Det var hun ikke alene om, men de hadde fått seg en real ripe i lakken. Skammen stod skrevet i panna på foreldrene hennes. Det var ikke lett å forsvare at datteren var blitt gravid utenfor ekteskapet. Jomfru Maria, yeah right.
Okkupasjonsmakten var hard, skattetrykket høyt og romerne turet fram. Et jødisk liv var ikke så mye verdt i den store sammenhengen. Det trengtes ingen Me Too-kampanje for å forstå at det like gjerne kunne være en romersk soldat som hadde forgrepet seg. Skam det også. De fleste var spente på hva Josef skulle gjøre. Etter loven kunne utroskap straffes med døden. Ingen ville kunne kritisere ham nevneverdig hvis det ble hans avgjørelse.
Maria hadde vært en tid på besøk hos Elisabeth, en litt eldre slektning som også ventet barn. Det var da hun kom hjem igjen, at nyheten for alvor slapp løs. Praten gikk i nabolaget, og mange vendte henne ryggen. Men på en merkelig måte kjente Maria en fred midt i alt. Visst var hun gravid, og visst hadde hun hatt englebesøk, men selve hemmeligheten lå i hva engelen hadde fortalt henne.
«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles den Høyestes sønn» (Luk. 1:30-32). Gabriel kunne videre fortelle at gutten skulle være konge, og kongedømmet uten ende.
Maria husket hvor overrasket hun ble. Ikke tatt på senga akkurat – hun hadde jo ikke vært med noen mann. Men engelen forklarte at dette ikke skulle skje på naturlig vis. For ingenting er umulig for Gud. Ikke altfor lenge etter samtalen, oppdaget Maria at hun var gravid.
Gleden og forventningen som fylte henne var sterkere enn skammen som omringet henne. Blikkene fra naboer og andre nysgjerrige stakk, men ikke sterkere enn blikket fra Gud varmet. Ryktene som svirret i bygda bleknet i forhold til budskapet fra engelen. Oppdraget veide tyngre enn følelsen av å stå utenfor det gode selskap.
Dette handlet om mer enn bare henne. Det krevde mot, og prisen var høy, men resultatet ville overgå den dramatisk. Maria hadde ikke brukt så lang betenkningstid. Det var bare èn respons som var naturlig:
Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord.