Strømprisene er nå på sitt høyeste nivå siden vinteren 2010–2011, og det er ventet fortsatt høye priser de neste månedene. Skal du spare strøm må du ta grep nå.
Hvor mye strøm vi nordmenn bruker varierer. Vi har forskjellige bruksmønstre, bor i ulike boliger og det er store forskjeller i vintertemperatur fra sør til nord og fra kyst til innland.
Det som imidlertid er felles for svært mange av oss, er at vi med et par enkle grep kan bruke litt mindre strøm. Og dette er tiden for å tenke litt ekstra over strømforbruket.
Fortsatt høye priser
Spådommene fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og meteorologene tilsier at strømprisene kommer til å holde seg høye ut vinteren. Vintertemperaturer, kombinert med mindre snølagre, lavere fylling i vannmagasinene enn normalt og internasjonale forhold, gjør ekspertene samstemte: Prisene ser ut til å holde seg høye ut vinteren.
– Strøm betales etterskuddsvis og det er nå forbrukerne har mulighet til å påvirke strømfakturaene som vil komme i mars og april, sier Jeanne Tjomsland, kommunikasjonsdirektør i Fjordkraft.
En del har sikkert gjort noen sparegrep allerede, men en husstand med et årsforbruk på 16.000 kWh, et normalt forbruk for et rekkehus, betaler rundt 550 kroner mer for strømmen i januar enn for samme periode i fjor. I tillegg har nettleien mange steder i landet også økt noe fra 1. januar.
Forskjellen, og også sparepotensialet, er enda større i eneboliger, som fort kan bruke 25.000–30.000 kWh årlig. Bor du da i et dårlig isolert bygg, og temperaturen kryper ned mot -10 grader, kan oppvarmingen koste 60–80 kroner mer, sammenlignet med et nyere bygg, per dag.
Ettersom de færreste kan gå i gang med et etterisoleringsprosjekt midtvinters, har Fjordkraft forslag til noen strømsparetips.
Skru ned varmen
Størst effekt får du av å senke innetemperaturen:
– I en gjennomsnittshusholdning går 50 til 60 prosent av strømforbruket til oppvarming. I en eldre bolig kan det være opp mot 70 prosent. Tommelfingerregelen er at du sparer cirka fem prosent av kostnadene til oppvarming for hver grad du senker innetemperaturen, sier Tjomsland.
Soverom, ganger og vaskerom trenger kanskje ikke å være like varme som boligens oppholdsrom, og det kan også være lurt å senke temperaturen om natten og når du er på jobb.
– Fra landsdekkende spørreundersøkelser Fjordkraft har gjort tidligere vet vi at det er damene i husholdningene som bestemmer over termostaten i flest hjem. Inntrykket er at kvinner fryser lettere, så eventuelle strømsparetiltak er det nok lurt å være sammen om, sier Tjomsland.
Etter oppvarming av boligen er det oppvarming av vann som krever mest strøm. Derfor er det penger å spare om alle i familien tar effektive dusjer nå om vinteren. Det er også fordel å fylle vaskemaskinen og oppvaskmaskinen helt opp. De bruker like mye energi per vask uansett.
Utsett regningen selv
– I januar får vi alltid henvendelser fra kunder som ønsker å utsette betaling av regningen. Så langt er antallet utsettelser som normalt, men jeg vil tro at når regningene for januar og februar kommer, i henholdsvis februar og mars, vil vi se en økt pågang fra flere som har behov for å utsette regningen. Våre kunder har mulighet til å gjøre selv dette selv i Min side.
– Har man betalingsutfordringer er det viktig at man ikke venter til regningen forfaller før man tar kontakt. Det gjør det enklere å komme frem til en god løsning, sier Tjomsland.
Strømsparetips:
Skru av lys og varme i rom som ikke er i bruk. Om du ikke vil skru varmen helt av kan du kanskje redusere den?
Luft kjapt og intensivt. Da slipper du å «fyre for kråkene».
Trekk for gardinene om kvelden. Det reduserer kuldeinnstrålingen fra vinduene.
Med fleecegenser og tøfler eller varme sokker tåler du lavere temperatur uten at du trenger å fryse av den grunn.
Ta kortere dusjer. Nest etter oppvarming av bolig går det mest strøm til oppvarming av varmt vann.
Visste du? Så mye koster en dusj:
En «gavmild» dusj serverer gjerne 16 liter i minuttet, så bruker du da 10 minutter i dusjen vil det gå unna 160 liter vann. Hvis du dusjer på 35 grader og kilowattprisen ligger på rundt en krone, så koster en dusj rundt 6 kroner. I disse dager må du regne med 8–9 kroner. Ikke så galt for viktig hverdagskomfort, tenker du kanskje. Men er dere glade i å dusje, kan det fort bli en del penger.