Ny undersøkelse: Norske hunder bruker minst antibiotika

veterinær

En fersk europeisk undersøkelse viser at norske veterinærer er de mest ansvarsfulle når det kommer til bruk av antibiotika hos selskapsdyr. Danskene er verst i klassen.

Mens hele 21 prosent av hundene i Danmark foreskrives antibiotika, får kun fem prosent av de norske hundene slike medisiner, viser en omfattende europeisk undersøkelse utført av AniCura, som har klinikker i hele Nord-Europa.

– Overforbruk og feil bruk av antibiotika kan føre til at bakteriene blir resistente. Da virker ikke medisinen lenger, og sykdommer som kunne vært behandlet kan bli dødelige, sier veterinær Sasja Elisabeth Rygg ved AniCura Dyresykehus Oslo.

Når kjæledyr får en infeksjon med resistente bakterier, kan disse i enkelte tilfeller også smitte oss mennesker. Dette kan bli en farlig sirkel.

– Antibiotikaresistens er et økende medisinsk problem. Jo flere bakterier som utvikler resistens, desto mer komplisert blir det å behandle forskjellige sykdommer og infeksjoner både hos dyr og mennesker, sier seniorforsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet.

Ifølge undersøkelsen foreskrives 11 prosent av hundene i de nordeuropeiske landene antibiotika. Norge og Sverige står for det laveste forbruket, med kun fem prosent, mens Tyskland, Østerrike og Sveits ligger på 15 prosent.

– Resultatet avslører at det er fullt mulig å trappe ned bruken av antibiotika, men at flere land henger langt etter, sier Rygg.

Smitte fra utlandet
Selv om Norge har klart å trappe ned bruken, er det ifølge Urdahl avgjørende at andre land kommer etter.

– I dag er det vanlig å ha med kjæledyr på reise. Alvorlige resistensformer som vi foreløpig ikke har i Norge kan fort innføres via husdyr som bærer med seg smitte, sier hun.

En del resistente bakterier gir ikke sykdom hos dyrene, men kan likevel overføres til mennesker, mens for eksempel salmonella kan gi symptomer både hos dyr og mennesker.

– Bakteriene kan spre seg ved at en hund eller katt får tarmbakterier i pelsen og i munnen. Når mennesker klapper og koser med dyrene, og de slikker oss på hendene eller i ansiktet, spres bakteriene. Resistente bakterier kan også spres andre veien, altså fra mennesker til dyr, sier Urdahl.

Slutt på medisin-cocktail
For å minske bruken av antibiotika ved norske dyresykehus har flere rutiner blitt skjerpet. Bedre hygiene, mer nyansert bruk av ulike antibiotika og tettere oppfølging av syke dyr, er noen av tiltakene som er innført.

– Vi kan fremdeles bli bedre, men vi har klart å finne effektive metoder. I dag bruker vi for eksempel mer tid på å dyrke frem bakterier fra syke dyr. Da ser vi hvilken bakterie det dreier seg om, og hvilken type antibiotika som er mest effektiv, og bruker kun denne. Tidligere prøvde man seg ofte mer frem, og måtte gjerne bytte antibiotikatype underveis i et sykdomsforløp, sier Sasja Elisabeth Rygg i AniCura.

Tettere oppfølging av syke dyr for å hindre oppblomstring av infeksjoner, og mer effektiv bruk av antibiotika i forbindelse med operasjoner som gjør at man slipper å bruke mer antibiotika enn nødvendig, bidrar også.

Fakta om antibiotikaresistens:

Antibiotikaresistens vil si at legemiddelet ikke klarer å drepe bakterier fordi bakteriene er blitt motstandsdyktige. Bakteriene klarer å leve videre og formere seg, selv om de utsettes for antibiotika.
Overbruk av antibiotika hos mennesker og dyr er den viktigste årsaken til resistens.
Antibiotikaresistente bakterier kan overføres fra dyr til mennesker, og fra mennesker til dyr.
Resistens er en global medisinsk utfordring som kan føre til at infeksjoner blir mer langvarige, alvorlige og i verste fall dødelige. Uten effektiv antibiotika kan det bli vanskelig å utføre moderne medisin, som kreftbehandling og kirurgiske inngrep.

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Ranaposten.no publiserer aktuelle saker og nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.