Ny rapport: Slik skiller norske plantetrender seg fra nabolandene

plantasjen

Stiklinger er aller størst i Norge, viser nye tall. Hvordan plantetrendene varierer mellom grenselandene byr på flere overraskende funn.

Den årlige rapporten «Plantetrender» fra Plantasjen er snart klar for publisering, og i den forbindelse avsløres noen av de største forskjellene og likhetene mellom grensenaboenes plantetrender. 

– I år har vi også satt forskjellene og likhetene mellom Norge, Sverige og Finland under lupen. Det er ikke voldsomme forskjeller mellom de tre landene som grenser til hverandre, men det er noen morsomme funn som skiller seg utforteller markedssjef i Plantasjen, Vibeke Næss.

Stiklinger er mest populært blant nordmenn
En av fjorårets største trender fortsetter inn i det nye året. Rapporten viser at nordmenn er på topp når det gjelder stiklinger. Ifølge rapporten har nesten ni av 10 nordmenn gitt bort, byttet eller solgt stikling det siste året. Norge skiller seg også ut med at flere nordmenn selger stiklinger sammenlignet med Sverige og Finland.

– Stiklinger er en vedvarende trend som er her for å bli. Flere har fått øynene opp for plantenes positive effekt på oss mennesker de siste årene, både som følge av pandemien og som en naturlig reaksjon på vår hektiske hverdag. Mange opplever nok at det er avslappende og givende å ta vare på planter og få de til å vokse fram. Stiklinger er jo spesielt egnet for å skape den mestringsfølelsen, forteller Næss.

I Norge og Finland er monstera den mest populære planten å ta stiklinger av. Blant svenskene er det fjorårets store trendplante, praktspraglen, som topper listen.

Hagen står høyt i kurs hos nordmenn – sommer som vinter
At nordmenn har stor lidenskap for hagen sin kommer også tydelig frem i rapporten. 

– Nordmenn er til forskjell fra sine finske og svenske venner mer opptatt av å sammenligne hagene og balkongene sine med andres. Det indikerer at mange ser på hagen sin som et statussymbol, noe som er enda mer aktuelt nå etter all innsatsen vi har lagt ned i hagene våre under pandemien, sier Næss.

I Norge sammenligner litt under halvparten uteområdet sitt med andres, mens bare én av fire finner og tre av 10 svensker er opptatt av andres hage. Flere nordmenn oppgir også at de gjør hagearbeid om vinteren.

– Skal man få den fineste hagen, kan man ikke hvile på laurbærene. Da må man ta i et tak uansett årstid, sier Næss i en fleipende tone, før hun legger til at hagearbeidet begrenses naturlig om vinteren når hagen ligger snødekt.

– Nordmenn er nok flink til å benytte mulighetene som åpner seg til å pusse litt i hagen. Folk passer på at mengden snø ikke skader buskene sine, man rydder og steller hagen så fort sjansen byr seg og mange pynter uteområdene sine med planter som tåler kulde, forteller Næss.

Dyrker selv for en utfordring
Trenden med å dyrke spiselige planter står sterkt i alle landene, men årsaken til at nordmenn, finner og svensker dyrker selv varierer. I Finland dyrker tre av fem egen mat fordi det føles sunt å spise egendyrket. I Sverige og Norge er hovedgrunnen at det oppleves som morsomt og utfordrende.

Grønt på ulike arenaer er også viktig. Flere nordmenn enn svensker og finner er fornøyd med mengden grønne planter på arbeidsplassen eller skolen. 45 prosent av finnene mener det er for lite grønt å finne på hverdagens oppholdssteder, mens kun 30 prosent av nordmenn mener det samme.

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Gunnar Andreassen

Forfatter og tidl. redaktør i Aftenmagasinet, Nordlandsposten.no og Ranaposten.no. Journalist og skribent i Bodøposten.no samt andre nyhetssider og blogger.