Tidligere denne uken kunne en artikkel i Avisa Nordland avsløre at Fauske kommune har innført ansettelsesstopp, innkjøps- og vikarstopp ut året. Dette med rådmann Geir Mikkelsen i spissen, som forklarer kuttet som nødvendig grunnet en anstrengt driftsøkonomi. Ordfører Jørn Stene valgte å forholde seg taus ovenfor media.
Jeg vet at slike tiltak ikke er uvanlige, men det er veldig urovekkende at dette innføres allerede i september – det er mye igjen av året, og det er åpenbart at det er mer sykdom utover høsten. Jeg mener at vikarstopp er en svært dårlig løsning, som vil kunne føre til alvorlige konsekvenser. Først og fremst er jeg mest bekymret over brukerne av helsetjenester og skoler i kommunen.
Som adjunkt er jeg overbevist om at elevene vil lide ved at de ikke får tilbudet de har krav på. Når det er vikarstopp, må lærerne ty til «kreative løsninger», eller sagt på en rettere måte, lite gunstige løsninger, for å få ting til å gå rundt når kollegaer ikke kan komme på jobb. Det er uheldig for elevene at dette fører til mer uforutsigbarhet i skolehverdagen deres med ombyttinger og endringer i timeplanen deres. Ille er det også at dette kan gå utover barns sikkerhet – ved inspeksjon i friminuttene er man avhengig av at et tilstrekkelig antall personale kan følge med barna, og med færre på jobb uten erstatninger, kan dette føre til at flere barn skader seg eller stikker av.
En ekstra tanke går til elever med spesielle behov som vil kunne ende opp med å få lærere eller assistenter uten tilstrekkelig kompetanse under eventuell sykemelding fra spesialundervisningslæreren deres. Elever med spesielle behov har rettslig krav til oppfølging, og da kan man lure på om vikarstoppen vil kunne føre til brudd på Opplæringsloven.
Vi må heller ikke glemme oss lærere. Det er blitt uttalt av tillitsvalgte i Utdanningsforbundet at «vikarstopp gir stressa og slitne lærere». Dette sier seg selv. En naturlig årsak av vikarstopp vil kunne bli at lærerne dropper møter og kurs da dette ikke kan prioriteres når det vanskeliggjør situasjonen for kolleger og elever. Det er også svært tenkelig at lærere av denne grunn kommer til å presse seg på jobb uansett hvor syke de er. Dette fører igjen til ytterligere utmattelse, og denne utbrentheten kan faktisk gå så langt at man får flere sykemeldinger – og da sitter kommunen virkelig i saksa ved at dette får enda flere økonomiske konsekvenser for dem. Vi må også huske på at slitne lærere igjen går utover elevene, og da snakker vi uten tvil om å være i en vond sirkel.
Jeg oppfordrer kommunen til å tenke nøye igjennom hvilken kommune de vil være. Denne saken handler nærmest utelukkende om prioriteringer, og jeg ville aldri ofret helse og skole for noe annet.
