I fjor ble rundt en milliard mennesker offer for cyberangrep eller nettkriminalitet. Myndighetene klarer ikke å beskytte folk alene, og samarbeid på tvers av landegrensene er nødvendig.
Av Kristine Beitland, Direktør Myndighetskontakt i Microsoft Norge og Eldar Lorentzen Lillevik, Partner PwC Norge.
Myndigheter og næringsliv må sammen sette digital fred på dagsordenen. For aller første gang i historien har stater, organisasjoner og næringsliv gått sammen om en felles erklæring: the Paris Call for Trust & Security in Cyberspace. Målet er å beskytte sivil, kritisk infrastruktur og verdensøkonomien mot cyberangrep. Mer enn 1000 aktører verden over står nå bak oppropet, inkludert 74 nasjoner, deriblant Norge.
Det haster. Verdenssamfunnet klarer ikke holde tritt med teknologiutviklingen. Et nytt kappløp med cybervåpen er under oppseiling. Cyberangrep fra statlige aktører rammer sivile. Nasjoner med stor kapasitet står bak de verste digitale angrepene både mot mennesker og kritisk infrastruktur som strøm, mobilnett, transport, helsevesenet og vann. WannaCry-angrepet ble en real vekker. Hackere kapret mer enn 300 000 datamaskiner i 150 land. Flere britiske sykehus ble rammet. Pasienter møtte stengte dører, fikk avlyst operasjoner og ambulanser ble omdirigert. Hjertet i demokratiet er også under angrep. Vi har sett eksempler på angrep der stater forsøker å påvirke valgprosessen. I løpet av en 30-dagersperiode i september i år avslørte Microsoft Threat Intelligence Center en hackergruppe knyttet til Iran som forsøkte å identifisere mer enn 2700 e-postkontoer tilhørende amerikanske journalister og myndighetspersoner knyttet til den amerikanske valgkamp. Fire kontoer ble kompromittert som et resultat av den betydelige cyberaktiviteten.
I Norge treffes 7 av 10 virksomheter av datakriminalitet ifølge PwCs Cyber Crime Survey, og det blir ekte og nært når våre viktigste virksomheter offentlig går ut og forteller om angrep som stanser verdiskapning og koster millioner å rydde opp i. Ofrene forventer å få hjelp fra politi og rettsapparatet, men de har igjen utfordringer med å forfølge kriminalitet som ikke respekterer landegrenser og jurisdiksjoner.
Utfordringene i det digitale rom er grenseoverskridende på tvers av land, bransjer, sektorer, virksomheter og enkeltindivider. Myndighetene klarer ikke beskytte sivile i det digitale rom alene. Vi som utvikler teknologien og eier den digitale infrastrukturen, har også et ansvar for egen og våre kunders sikkerhet og effektivt kunne håndtere cyberangrep.
Den nye «Førstelinja» består av teknologiselskaper, konsulentselskaper og store virksomheter. Skjer det et angrep, er våre folk de første til å beskytte enkeltindivider og virksomheter.
Digital trygghet er verdt å kjempe for. Vi er alle digitale borgere, og må i den digitale verden beskyttes på lik linje som i den fysiske verden.
Fred i det digitale rom er avgjørende for å kunne beskytte norsk næringsliv, norske borgere, og våre verdier og interesser i fremtiden.