Fire år etter folkemordet mot jezidiene i Irak er fortsatt tusenvis av menn, kvinner og barn savnet, og flertallet av de overlevende bor i flyktningleirer under vanskelige forhold. Norge og det internasjonale samfunn må gjøre mer for å bidra til rettferdighet for jezidiene, mener norske jezidier og sivilsamfunnsorganisasjoner.
Norske jezidier har utarbeidet en liste med krav og anbefalinger til det internasjonale samfunn for å bidra til oppreisning og forsoning for jezidiene. Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Stefanusalliansen og Human-Etisk Forbund stiller seg bak disse kravene, som også understøttes av forsker Ingvill Thorson Plesner ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).
Må anerkjenne folkemordet
Da IS angrep Sinjar 3. august 2014, ble mesteparten av jezidibefolkningen drevet på flukt. Nesten 6500 ble tatt til fange og holdt som slaver av IS-krigere, mange i flere år. Systematisk voldtekt var ett av våpnene som ble brukt i IS’ militære strategi for å utslette jezidiene.
– Det første steget er å anerkjenne at det jezidiene ble utsatt for, var folkemord. FNs granskningskommisjon har slått fast at IS forsøkte å utslette jezidiene som religiøs gruppe, og at de gjennomførte drap på og vold mot tusener av mennesker for å oppnå dette. Nylig ble 200 massegraver avdekket i Irak. Det må settes inn ressurser for å dokumentere det som skjedde, og de ansvarlige overgriperne må straffeforfølges. At folkemordet anerkjennes og dokumenteres er nødvendig for forsoning, sier forsker Ingvill Thorson Plesner ved Senter for studier av HL-senteret.
IS-overlevere trenger oppfølging
Fortsatt er omtrent 3000 jezidiske menn, kvinner og barn savnet, og de fleste av de som ble drevet på flukt da IS angrep bor nå i flyktningleirer og midlertidige bosettinger.
– Jezidiene som har overlevd IS-fangenskap har enormt behov for medisinsk hjelp, i tillegg til psykisk og sosial rehabilitering. Dette gjelder spesielt kvinnene som har vært holdt som IS-slaver og blitt utsatt for seksuelle overgrep. I tillegg må vi jobbe med lokalsamfunnene disse kvinnene er en del av, for å hindre at de blir stigmatisert, sier Lisa Sivertsen, konstituert generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.
Mange jezidier ønsker å vende tilbake til Sinjar og landsbyer i nærheten, men området er ikke trygt.
– Det må settes inn mer ressurser til gjenoppbygging av områdene som ble ødelagt under folkemordet. Ett av tiltakene er minerydding, for området er forsøplet av livsfarlige improviserte miner og eksplosiver som IS har lagt igjen, sier Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.
Jezidienes rettigheter må sikres
I tillegg til de nødvendige tiltakene for å dokumentere folkemordet og straffe de ansvarlige, må det settes i verk tiltak for å forebygge fremtidige overgrep, massakre og folkemord.
– For å unngå at noe lignende skjer i fremtiden må man sikre rettighetene til jezidier og andre minoriteter i Irak, blant annet gjennom styrking av politivesenet og domstoler og forsoningstiltak som gjør det mulig med fredelig sameksistens. I tillegg trengs tilstrekkelig informasjon om overgrep mot jezidiene og andre minoriteter. Det internasjonale samfunnet har et ansvar for å bidra til at det som skjedde med jezidiene ikke skjer igjen, sier Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund med støtte fra Ed Brown, generalsekretær i Stefanusalliansen.
Foto: Ebrahim Saeedi (c) HL-senteret/Minority Network
