Musøre-planten blir ikke høyere enn fem centimeter. Likevel kalles den for et tre. Musøre er en art i vierslekten. Den trives på snaufjell, snøleier, vindutsatte steder og berghyller på begge sider av Nord-Atlanteren.
Musøre (Salix herbacea) er observert i nesten hele Norge, også på Svalbard og Jan Mayen.
– Dette er verdens minste tre, sier omviseren i Botanisk hage i Oslo.
Hun peker ned på noen beskjedne blader på det steinete fjellandskapet de har anlagt for å skape husrom til musøre og andre planter som trives best i hardfør skandinavisk natur.
Istedenfor å strekke seg høyest mulig til værs, kryper den langs bakken og blir ikke høyere enn én til fem centimeter. Stammen er vedaktig, svært kort og ligger trykt til marken.
Det er derfor Naturhistorisk Museum i Oslo og flere internasjonale plantenettsteder kaller musøre verdens minste tre. Store norske leksikon er litt mer forsiktig og skriver at den er Norges minste «busk».
– Musøre har en stamme som overlever fra år til år og som blir tjukkere og tjukkere, forklarer forsker Ane Victoria Vollsnes ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.
Og så har den årringer. Hvis du snitter den lille stammen på tvers, kan du altså telle hvor mange hardføre vintre og korte somre den har levd seg gjennom.
Slik sett er det ikke noe galt i å kalle den et tre. Selv om det høres rart ut. Det er litt som å si at jordbær egentlig er en nøtt.
– Jeg har sansen for å bruke begreper som stemmer overens med det folk oppfatter, sier Vollsnes.
Dermed heller hun nok mer i retning av busk enn tre når hun snakker om musøre.
– Jeg tenker at et tre bør være ganske høyt og at det bør ha en viss diameter på stammen, sier Vollsnes.
Hun innser selv begrensningen med en slik definisjon. For en bjørk er vel et tre også før den kommer opp i en bestemt høyde og tykkelse.
