Is-papir, bleier, kondomer, våtservietter og strandklær havner i avløpssystemet hver sommer – det kan fort bli dyrt, advarer kommuneingeniør Kjetil Lein.
Kommuneingeniør Kjetil Lein frykter tette rør og avløp etter sommerferien.
– Det er sommer, sol og mange har ferie. Det fører til at ekstra mye avfall havner i do. Det er ikke bra for avløpssystemet, sier kommuneingeniør Kjetil Lein.
– Doen på hytta er ofte ekstra utsatt, dersom hytta har eldre rør. Regninga kan fort koste deg skjorta, dersom du absolutt må kaste annet enn toalettpapir i do, legger han til.
Han forteller at det fortsatt er mange som bruker doen som en vanlig avfallsbøtte. Tette rør og pumpestasjoner må graves opp og repareres, og regninga kommer.
– Det samme gjelder økte kostnader på selve renseanlegget som må sette i verk ekstra rensetiltak fordi vi kaster alt mulig i do, sier Lein.
NITOs dovettregler:
- Det er bare er tiss, bæsj og dopapir som skal i do.
- Doen er ingen avfallsbøtte. Is-papiret skal ikke kastes i do. Det samme gjelder bind, truser, bleier, våtservietter og Q-tips.
- Matrester og fett fra matlaging og bakst skal ikke i do. Er du usikker på hva du skal gjøre med fettet, kan du tømme det i en tom melkekartong og kaste det i restavfallet. Det samme gjelder matoljer. Fett og matrester fører i hovedsak til to ting, tette rør og så blir det til et enormt matfat for rotter.
Eksempler på ting man har funnet i norske kloakksystemer:
Vaskekluter, vaskemopper, engangshansker, munnbind (økende trend i koronatiden), klær, (t-skjorter, truser, BH, slips mm, men også store gjenstander som jakker er funnet), kondomer, leketøy for både barn og voksne, fjernkontroller, kniver, verktøy, golfballer, bankkort, førerkort, gifteringer, smykker, klokker, gebiss, levende fisk, brennbar væske, narkotika og toalettartikler av alle slag (våtservietter, tamponger, bind, bomullspinner, pads, linseetuier, sneiper og snusbleier).
