Norske pelsdyrbønder reagerer med sjokk og fortvilelse på regjeringens foreslåtte kompensasjon for å forby en lønnsom og distriktsvennlig næring. Summen er ikke engang i nærheten av det Oslo Economics og Samfunnsøkonomisk analyse har slått fast vil være riktig.
– Dette er et skammelig forslag fra regjeringen. De har hestehandlet med en hel næring, satt demokratiske prosesser til side og snudd livene til flere hundre familier på hodet. Dette er nesten verre. Nå velger de også å sette all anstendighet til side og slår fast at de vil ruinere bøndene helt, sier Bertran Trane Skadsem, leder i Norges Pelsdyralslag.
Regjeringens eneste faglige grunnlag på kompensasjon er en eldre rapport fra Menon, som i hovedsak er en samfunnsmessig analyse og ikke går i dybden på kompensasjon. Menon jobber nå for Dyrevernalliansen. To nye analyser fra Samfunnsøkonomisk analyse og Oslo Economics har derimot sett spesifikt på kompensasjon, med hver sine modeller og utregningsmåter. De slår fast at det vil koste minst 2,3 milliarder kroner å avvikle pelsdyrnæringen rettferdig og riktig.
– To av tre partier i regjeringen gikk til valg med partiprogrammer som lover å verne en pelsdyrnæring med god dyrevelferd. Næringen har nettopp lagt frem tall som viser at 99,8 prosent av pelsdyrene i norske pelsdyrgårder er uten skade. Mattilsynet gjennomfører egne kontroller, der 80 prosent er uanmeldte. De finner ikke flere avvik blant pelsdyr enn i andre dyrehold, sier Trane Skadsem.
– På toppen av det har bøndene de siste årene investert stort i å forbedre dyrevelferd. Forslaget fra regjeringen vil for mange ikke engang dekke kostnadene til det. Det vil være enda mye mer sjokkerende om politikerne tillater at næringen blir lagt ned nå, sier Trane Skadsem.
Katastrofal distriktspolitikk
Pelsdyrnæringen er landbrukets fjerde største eksportnæring. Den står for 500 arbeidsplasser og 300 millioner kroner i eksportinntekter. I stor grad i områder som er næringsfattige og har færre andre muligheter.
– Nå går KrF inn i regjeringsforhandlinger. Vi setter vår lit til dem nå. Dette handler om lys i husene i Distrikts-Norge. Bare litt over en fjerdedel av pelsdyrbøndene har i dag jobber helt utenfor næringen. Blant de som kombinerer pelsoppdrett med annen gårdsdrift, er pelsdriften en forutsetning for resten av gårdsdriften skal overleve. Dette er i områder der det hverken er jord eller kvoter til enkelt å legge om driften, sier Trane Skadsem.
Flertallet av pelsdyrbønder har barn og forsørgeransvar. Pelsnæringen utgjør mesteparten av inntektene i familiene. Mange har tatt opp store lån for å investere i drift, dyrevelferd og andre utbedringer.
Grunnlovsekspert advarer
Stortinget vedtok i 2017 å verne og utvikle pelsdyrnæringen på en fortsatt bærekraftig måte. Det skjedde etter en flere år lang prosess med grundige diskusjoner, faglige utredninger og et eget Pelsdyrutvalg. Bønder som i mange år hadde levd i uvisshet kunne endelig se fremover, investere, gjennomføre generasjonsskifter og tilpasse driften. Ett år senere overkjørte Høyre og FrP stortingets vedtak og egne partiprogrammer i forhandlinger med Venstre.
– To regjeringer har lagt til grunn at utredningen og behandlingen av pelsdyrnæringens fremtid tok sikte på «å bidra til forutsigbarhet». I dette perspektivet taler gode grunner for at stortingsvedtaket av 10. januar 2017 har gitt pelsdyrbøndene en beskyttet posisjonen i inneværende stortingsperiode, har grunnlovsekspert og tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet slått fast om saken.
Fliflet mener at et pelsdyrforbud inngått bak lukkede dører, som går mot Stortingets klare mål og vilje, vil bryte med det viktige prinsippet om åpenhet og en reell offentlig debatt.
– En avvikling av pelsdyrnæring begrunnes med dyrevelferd og dyreetikk og ikke ut fra at næringen har skadelige virkninger for andre næringer eller påvirker samfunnet ellers på en negativ måte. Tvert om er det lagt til grunn at pelsdyrnæringen er «en lønnsom eksportnæring som bidrar til økonomisk verdiskaping i landet, har han sagt.
